Kortisol

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon eller binyrebarkinsuffisiens. Utredning av enzymdefekt i steroidsyntesen hos barn.

Bestemmelse av kortisol i serum gjøres også i forbindelse med stimulasjons- og suppresjonstester. I tillegg til måling av s-kortisol er bestemmelse av fritt kortisol i urin og spytt av stor verdi, spesielt ved diagnose av binyrebarkhyperfunksjon.

Prøve både morgen (kl 07-09) og kveld (kl 18-21) er viktig for å se om døgnvariasjonen er opprettholdt. Analyse av kortisol i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi. Prøvetakingstidspunktene oppgis på rekvisisjonen.

Pasientforberedelse
Unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Syntetiske steroider skal seponeres senest 12 timer før prøvetaking.

Prøvetaking

Serumrør med gel.
Sentrifugeres innen to timer.

Holdbarhet

7 dager ved 2-8°C.

8 timer på gel.

Kommentarer

Det er ikke etablert noe godt referanseområde for barn. Fra lokale data kan det se ut til at nedre referansegrense (morgen) ligger omkring 100nmol/L for barn 0-18år. Øvre referansegrense stiger gradvis fra rundt 300nmol/L i 2årsalder til voksen verdi ved ca 15-årsalder.»

Høye verdier opptrer ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom), samt ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom) eller ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon. Ulike former for «stress» kan være årsak til kortisoløkning i serum, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger. Graviditet og østrogener (f.eks. bruk av p-pille) øker konsentrasjonen av transkortin (kortikosteroidbindende globulin) i plasma og dermed totalkonsentrasjonen av kortisol.

Lave verdier sees ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt og ved bruk av syntetiske glukokortikoider. Pasienter kan ha normalt kortisolnivå i serum og likevel ha partiell binyrebarksvikt eller hypofysesvikt. Ved berettiget klinisk mistanke bør en stimulasjonstest utføres.

Bruk av syntetiske steroider vil supprimere egenproduksjonen av kortisol, og de måles med i varierende grad avhengig av type og hvilket instrument/metode som benyttes. Kontakt ev laboratoriet for nærmere informasjon.

Kortisol er det viktigste glukokortikoidhormon hos mennesket. Det dannes normalt 30-90 mmol kortisol i binyrebarkens zona fasciculata og zona reticularis per dag. Utskillelsen styres av hypofyseforlappen via adrenokortikotropt hormon (ACTH). Ca. 90 % av kortisol i blodet er bundet til plasmaproteiner, i første rekke kortikosteroidbindend globulin (CBG), også kalt transkortin, mens ca. 8 % er bundet til albumin og 1-2 % er fritt. Fritt kortisol er den biologisk aktive fraksjonen. Kortisols effekter i organismen er mange, bl.a. økt glykogenolyse og glukoneogenese i leveren og økt glukosekonsentrasjon i blodet, økt proteinnedbryting, hemmet opptak av aminosyrer og redusert proteinsyntese i perifere vev som muskulatur, hud og skjelett. Spesielt bør nevnes kortisols betydning for kroppens reaksjoner på stress. I høye konsentrasjoner har kortisol en rekke andre effekter på organismen, bl.a. endret fettfordeling, antiinflammatorisk, immunsuppressiv og antiallergisk effekt. Se også Kortisol, Spytt og Kortisol, U.

Alternative navn: Substans F, 11b, 17a, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Immunoassay - Kjemiluminescens

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Immunoassay - Kjemiluminescens

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon