Karbondioksid (pCO2), P
Bakgrunn
Karbondioksid produseres ved intracellulære stoffskiftereaksjoner. Et voksent menneske produserer ca. 20000 mmol karbondioksid/døgn. Dette er en betydelig mengde syre (CO2 blir i nærvær av vann og karbonsyreanhydrase omdannet til karbonsyre) som kroppen kvitter seg med ved å transportere CO2 til lungene hvor det blir ventilert ut.
Bikarbonatbuffersystemet (HCO3- + H+ ⇌ CO2 + H2O) spiller en viktig rolle i bufringen av H+-ioner, men effekten reduseres med økende pCO2. Ved å måle pCO2 i perifert veneblod, får man et inntrykk av pCO2 i kapillærene og dermed også av effektiviteten av buffersystemet i interstitiet og i intracellulærvæsken i skjelettmuskulaturen hvor bikarbonatbufferen utøver sin hovedfunksjon hos pasienter med metabolsk acidose.
Indikasjoner
Arterielt blod: Mistanke om respirasjonssvikt (kols, respiratorbehandling, oksygenbehandling). Sirkulasjonsforstyrrelser. Utredning av syre-baseforstyrrelser.
Venøst blod: Mistanke om / vurdering av vevsacidose.
Prøvetakingsrutiner
Veiledende referanseområder
|
Arterielt / perifert blod |
Verdier |
Ref. |
|
Arterielt blod: |
4,7–5,9 kPa |
1 |
|
Perifert veneblod: |
< 1,4 kPa over arteriell verdi |
2 |
Tolkning
Høye verdier av arteriell pCO2
Respirasjonssvikt (alvorlig lungesykdom), respiratorbehandling, sirkulasjonsforstyrrelser som f.eks. uttalt shunting. CO2-narkose, som kan ses ved alvorlig kols og samtidig O2-behandling. Kompensasjon av en metabolsk alkalose. Feil prøvemateriale (venøst i stedet for arterielt blod).
Høye verdier av venøs pCO2
I tillegg til årsakene nevnt i avsnittet over: Vevsacidose som ved redusert vevsperfusjon eller økt produksjon av CO2 pga. økt metabolisme (f.eks. feber).
Lave verdier
Hyperventilering, f.eks. ved hypoksi (lungesykdom, hjertesvikt, høydeopphold m.m.), angstutløst, langtkommet svangerskap, levercirrhose, kompensasjon av metabolsk acidose, forgiftning med acetylsalisylsyre, CNS-skade, feber, gramnegativ sepsis.
Feilkilder
Feil prøvemateriale. Tilblanding av luft. For lang tid fra prøvetaking til analysering.
Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon: < 2%
Tall for analytisk variasjon bygger på målinger over tid ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus.
Biologisk variasjon: Ca. 5 %
https://www.westgard.com/biodatabase1.htm den 19. feb. 2019
Referanser
1. Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. TANO; 1995.
2. Halperin ML, Kamel KS, Goldstein MB. Fluid, Electrolyte, and Acid-Base Physiology: A problem based approach. Philadelphia: Saunders Elsevier; 2010. s. 44.
