Hepatitt B-virus (2025)

• Vi anbefaler at alle gravide bør få tilbud om HBV-testing ved første svangerskapskonsultasjon

• Vi anbefaler at gravide med smitteførende hepatitt B (def. HBsAg positiv) og som ikke allerede får antiviral behandling, henvises til spesialist i infeksjonssykdommer i 2. trimester

• Vi foreslår at sykehusene etablerer gode systemer for å oppnå full vaksinedekning av fødselsdosen

• Vi anbefaler at nyfødte av HBsAg-positive mødre får hepatitt B-immunoglobulin (HBIg) og første dose HBV-vaksine snarest etter fødsel, senest innen 12-24 timer

Infeksjonen skyldes hepatitt B virus (HBV), som overføres via seksuell kontakt eller blodkontakt. Globalt er mor-til-barn smitte (vertikal smitte) den hyppigste årsaken til kronisk infeksjon, som defineres ved HBsAg positivitet i > 6 mnd.1.

Personer som smittes ved fødsel og som utvikler en kronisk hepatitt B har ofte et høyt virusnivå i blodet, som innebærer høy smittsomhet. I voksen alder oppnår de fleste en viss immunologisk kontroll med lavere virusnivå og lavere smitterisiko.

Personer som smittes som voksen, og har et normalt immunforsvar, vil oftest oppnå immunologisk kontroll og bli HBsAg-negative i løpet av noen måneder. Man kan imidlertid få reaktivering av infeksjonen dersom man senere i livet utsettes for immunsuppresjon.

Globalt er virale hepatitter en ledende årsak til leverkreft og leversvikt, med 1,1 millioner årlige dødsfall. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 254 millioner personer lever med kronisk hepatitt B i 2022, med 1,2 millioner nye smittetilfeller årlig 2.

HBV er særlig utbredt i Øst-Asia, Sørøst-Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa og Afrika sør for Sahara, der forekomsten overstiger 10 % i enkelte land. Det er generelt lav prevalens av kronisk hepatitt B i den generelle befolkningen i Norge (estimert 0,5% nasjonalt i 2019), og personer med kronisk hepatitt B i Norge er nesten utelukkende personer født utenfor Norden 3. I Danmark er det funnet en prevalens på 0,2-0,3% av kronisk hepatitt B blant gravide 4.

Det var ca. 150 fødende kvinner med smittsom hepatitt B årlig i perioden 2018 – 2023. Vaksinasjonsdekningen er relativt lav; I 2023 ble det i en undersøkelse, rapportert at kun 60-70% av nyfødte barn til kvinner med smittsom hepatitt B fikk posteksponeringsprofylakse (vaksine/HBIg) ved fødsel og vaksine etter 4 uker 5.

Smitte skjer via blod, seksuell kontakt, intravenøst rusmisbruk og vertikalt fra mor til barn. Intrauterin smitte er sjeldent, men smitte fra viremisk mor til barnet under fødselen er hyppig. Smitterisikoen øker i takt med virusnivået hos mor. Det antas at 90% av barn født av mødre med høy viruskonsentrasjon (typisk mange millioner IU/ml) vil bli smittet perinatalt og utvikle kronisk hepatitt B, mens risiko er lav når viruskonsentrasjon er <200 000 IU/ml.

I Norge er smitten hovedsakelig via seksuell kontakt og bruk av injiserende rusmiddelforbruk, men 3 tilfeller av mor-til-barn smitte er registrert i Norge i 2023 (samme mor) forutgått av en periode på 4 år uten mor-barn smitte nasjonalt 5.     

• Innvandrere eller adoptivbarn født eller oppvokst utenfor Vest–Europa, Nord–Amerika og Australia (>90% av gravide med hepatitt B tilhører denne risikogruppen)

• Familiemedlemmer med kronisk hepatitt B

• Injiserende rusmiddelbruk nå eller tidligere

• Seksuell kontakt med mennesker fra høyprevalente områder, som injiserer rusmidler eller menn som også har sex med menn

• Klinisk eller biokjemisk hepatitt nå eller tidligere

Klinikk

Kronisk hepatitt B er som regel asymptomatisk og mange vet derfor ikke at de er smittet. Akutt hepatitt B er langt mer sjelden, og gir oftest symptomer i form av ikterus (“gulsott”) og sykdomsfølelse.

Laboratoriediagnostikk (screening)

Anbefalingen om screening av alle gravide for hepatitt B kom i 2018 6. HBV-screening gjøres ved analyse av HBsAg, anti-HBc og anti-HBs. Tolkning av laboratoriesvar kan oppleves vanskelig, og det følgende er en forenklet veiledning.

Serologi

Definisjoner

• HBsAg (hepatitt B surface antigen): Virus-antigen, bekrefter aktuell HBV-infeksjon
• Anti-HBc (antistoff mot core antigen): Ikke-beskyttende antistoff, bekrefter HBV-smitte, men skiller ikke mellom aktuell og tidligere gjennomgått infeksjon
• Anti-HBs (antistoff mot HBsAg): Beskyttende antistoff, enten fra vaksinasjon eller tidligere gjennomgått infeksjon

Gravide som er HBsAg positive har aktuell/smittsom HBV-infeksjon og kan dermed smitte barnet ved fødsel.

Alle HBsAg positive gravide skal derfor henvises til spesialist i infeksjonssykdommer i 2. trimester, og barnet skal ha profylakse (vaksine + HBIg) etter fødsel (se under).

Gravide som er HBsAg positive skal vurderes av spesialist i infeksjonsmedisin i 2. trimester. Det vil da gjøres supplerende laboratorieanalyser (HBV DNA virusmengde og HBeAg/anti-HBe) for å vurdere risiko for mor-til-barn-smitte, og man vil også vurdere om mor trenger behandling for sin egen helse.

Kvinner med høy virusmengde (HBV DNA >200 000 IU/ml) tilbys antiviral behandling fra gestasjonsuke 24-28 og fram til 12 uker postpartum for å redusere virusmengde perinatalt og dermed risiko for mor-til-barn-smitte 78. Hos kvinner med svært høy virusmengde og/eller positiv HBeAg vurderes tidligere oppstart for å oppnå tilstrekkelig viruskontroll ved fødsel. På bakgrunn av dokumentert sikkerhet og effekt brukes tenofovir disoproksil fumarat (TDF) 245 mg x 1 910.

Se for øvrig perinatal behandling av barnet under «Profylakse».

Risiko for spontanabort, preterm fødsel og lav fødselsvekt kan øke ved akutt maternell HBV-infeksjon slik som ved andre akutte virussykdommer. For øvrig sees som regel ikke mer alvorlig sykdomsforløp av akutt hepatitt B hos gravide kvinner.

Ved kronisk hepatitt B er både svangerskapsforløpet og HBV-infeksjonen som regel upåvirket. Dog kan kvinner med levercirrhose ha økt komplikasjonsforekomst og bør ha prekonsepsjonell veiledning. Etter fødsel kan leverinflammasjonen øke, og det er derfor viktig med oppfølging også etter graviditet.

Et nyfødt barn som smittes ved fødselen har >90 % risiko for å utvikle kronisk HBV-infeksjon, med påfølgende livslang risiko for levercirrhose og/eller leverkreft. Ved adekvat vaksinering etter fødsel, faller risiko for kronisk HBV infeksjon hos den nyfødte til 1-4%. I en multisenterstudie ble det sett høy maternell viremi ved vaksinesvikt 13.

Vertikal smitte fra mor til barn kan forebygges ved å gi HBV-vaksine og hepatitt B immunglobulin (HBIg) til barnet postpartum, se også Nyfødtveileder 15.

Denne posteksponeringsprofylaksen bør administreres snarest etter fødsel, og forsinket vaksine (>48 t) gir dårligere beskyttelse. Dette er det aller viktigste tiltaket for å utrydde HBV.

Hepatitt B immunglobulin settes intramuskulært i det ene låret snarest etter fødsel og senest innen 12-24 timer. Til barn med fødselsvekt < 1500 g gis halv dose

Hepatitt B vaksine, settes intramuskulært i andre låret; snarest etter fødsel og senest innen 12-24 timer.

Barnet bør deretter få en ny dose med hepatitt B-vaksine ved 4-ukers alder ved helsestasjonen. Barnet følger deretter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet (3, 5 og 12 mnd. alder).                                                                     

En til tre måneder etter siste vaksinedose skal barnet undersøkes for hepatitt B-smitte for å kontrollere om barnet har oppnådd tilstrekkelig beskyttelse.                                                                    

Familiemedlemmer bør vaksineres når mor er HBsAg positiv.