Med hemodynamisk monitorering forstår vi alle typer overvåking og målinger hos pasienter med tanke på å vurdere sirkulasjonen. Således er båre kliniske tegn og funn, samt objektive målinger en del av dette.
Emne er spesielt aktuelt for å vurdere en optimal behandling med væske så vel som medikamenter hos pasienter med akutt sirkulasjonsvikt, og er spesielt viktig for bedømming av væskerespons (fluid responsiveness).
Kliniske måter å bedømme om sirkulasjonen er adekvat:
Direkte
Hud
Tegn på en godt sirkulert hud er at den har normal farge, kjennes varm ut, at vener synes godt og at kapillær fylningstid er normal (unge < 3 sek., eldre < 5 sek), se video
Nyrer
En adekvat flow til nyrene resulterer i en normal urinproduksjon: 0,5-1 ml urin/kg/time (unntatt ved akutt nyresvikt). Timediurese er derfor et godt må på renal flow.
CNS
En normal funksjon av hjernen krever en adkvat cerebral flow. Om pasienten er våken og orientert er dette et godt klinisk mål på adekvat cerbral blod-flow
Indirekte
Blodtrykk
Husk at blodtrykket kun er en av de to viktige variabler som bestemmer flow, den andre er motstand. (Flow = BT/Motstand). Det er derfor ikke en automatikk at økt BT øker flow, og et lavt BT kan av og til forkomme med bevart og endog økt flow, feks. ved sepsis. Derfor skal alltid en vurdering av BT følges av en vurdering av flow (se over) eller direkte måling.
Også diagnostiske metoder for å måle/vurdere flow kan deles inn i direkte og indirekte metoder:
Direkte målinger
Indirekte målinger
Alle pasienter med akutt sirkulasjonsvikt og hvor det er viktig å velge riktig behandling, eller balanse mellom ulike typer behandling, skal ha en adekvat hemodynamisk monitorering. Spesielt er pasienter med septisk sjokk og akutt sirkulasjonsvikt ved sepsis en viktig gruppe.
Overvæsking er et klinisk problem, og grad av positiv væskebalanse etter 2-3 døgn er direkte proporsjonalt med mortalitet. Det er derfor viktig at etter en initial væskeresucitering (30 ml/kg over 2-3 timer) at videre væske kun gis om dette gir en bedring i hemodynamikken. Hvis ikke, er det trolig andre måter som bør brukes for å behandle sirkulasjons svikten som er vel så viktige.
1. Monnet X et al. Prediction of fluid responsiveness, an update. Ann Intensive Care. 2016 Dec;6(1):111. Epub 2016 Nov 17.
2. Bochard J et al: Fluid balance issues in the critically ill patient. Contrib Nephrol. 2010;164:69-78. doi: 10.1159/000313722.