Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Osmolalt gap
Sist oppdatert: 23.02.2021
Mer informasjon
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Labteknisk
Analysesøk i IHR: Ingen
Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum
Minimum: 0,5 mL serum
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Oppbevaring og holdbarhet
Kjøleskap: 4 døgn
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid
Utføres daglig
Analysemetode
Beregnet verdi
Klinisk
Indikasjon
Analysen brukes i første rekke ved mistanke om forgiftning med lavmolylære forbindelser som metanol, etylenglykol og isopropanol. Resultatene må i slike tilfeller vurderes sammen med aniongap.
Referanseområde
< 7 mosmol/kg
Resultat og tolkning
Inntak av etanol og/eller isopropanol gir økt osmolalt gap, men normalt aniongap. Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir samtidig økt aniongap, økt osmolalt gap og metabolsk acidose. Initialt i en slik forgiftning kan det foreligge bare et økt osmolalt gap, fordi de sure metabolittene maursyre og glykolat ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt aniongap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare lett økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke omdannelsen og gjøre at det bare foreligger et økt osmolalt gap. Ved dårlig regulert diabetes og ved nyresvikt kan det foreligge et økt aniongap, lett økt osmolalt gap og en metabolsk acidose. De fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har imidlertid normalt aniongap og osmolalt gap.
Det er ofte ønskelig å beregne hvor stor del av det osmolale gapet som utgjøres av etanol, som i denne sammenheng regnes som en ugiftig alkohol. S-etanol blir som regel målt på intoksikerte pasienter. Etanolbidraget til osmolalt gap kan empirisk beregnes slik:
Etanolbidrag (mosmol/kg) = s-etanol (mmol/L) ⋅ 1,2.
Referanseområdet er hentet fra friske personer. Aabakken og medarbeidere fant et referanseområde for osmolalt gap på -10 til +20 mosmol/kg hos pasienter innlagt med akuttmedisinske tilstander uten alkoholforgiftning [1]. Et forhøyet osmolalt gap på over 25 mOsm/kgH2O uten annen forklaring indikerer inntak av metanol eller etylenglykol, med økende spesifisitet jo høyere osmolalitetsgapet er [2]. Behandling bør i slike tilfeller igangsettes uten å vente på spesifikke analysesvar for metanol eller etylenglykol. Det er primært høye verdier som har klinisk interesse, selv om normalt osmolalt gap ikke utelukker inntak av toksiske alkoholer.
Bakgrunn
Osmolalt gap er differansen mellom målt og beregnet osmolalitet i serum.
Osmolalt gap = målt s-osmolalitet - beregnet s-osmolalitet.
Beregnet osmolalitet = (1,86 · s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93
Normalt er det bra overensstemmelse mellom målt og beregnet osmolalitet, men ved inntak av relativt store mengder småmolekylære forbindelser som ikke inngår i overnevnte regnskap, som metanol, etanol og etylenglykol, vil osmolalt gap øke.
Referanser
- Aabakken, L., et al, Osmolal and anion gaps in patients admitted to an emergency medical department. Hum Exp Toxicol, 1994. 13(2): p. 131-4.
- Hovda, K.E., et al, Utredning av metabolsk acidose av ukjent årsak. Tidsskr Nor Laegeforen, 2004. 124(24): p. 3203-5.
- Gå til avsnitt
- Labteknisk
- Klinisk
- Referanser
Lukk
