Caput femoris fraktur (Pipkinfraktur)

Sist oppdatert: 09.12.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.4
Forfattere: Ragnhild Loven Kirkebø og John Clarke-Jenssen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

Skademekanisme

Høyenergiskade. Oftest bilulykker. Fallskader, idrettsskader (alpinski).

 

Sjelden skade som alltid er en del av en annen skade i hofteleddet, vanligvis bakre eller fremre hofteluksasjon, og/eller acetabulumfraktur. Forekommer i 5-15 % av bakre hofteleddsluksasjoner. Luksasjonsfrakturer kan gi nevrologiske utfall fra isjiasnerven, må noteres i journal. Obs samtidige ligamentskader i kne, må noteres i journal.

Diagnostikk 

Røntgen bekken front vil avdekke en hofteleddsluksasjon. Hofteleddsluksasjoner reponeres som øyeblikkelig hjelp i anestesi med muskelrelaks. Etter reposisjon av hoften, skal CT utføres av alle pasienter. Man kan evt. supplere med røntgen bekken med skråprojeksjoner.

Behandling 

Hofteleddsluksasjoner reponeres som ØH, se kapittel om hofteleddsluksasjoner. Dersom luksasjonen ikke lar seg reponere, skal bekkenkirurg kontaktes.

 

Små fragmenter under lig. Cap. femoris trenger ikke å fikseres, fjernes hvis de interponerer i leddet. Dette gjøres enten via bakre tilgang (Kocher-Langenbeck) eller artroskopisk. Frakturer i vektbærende del av leddet reponeres og fikseres med skruer, oftest via en fremre tilgang til leddet, da de fleste frakturene er lokalisert anteromedialt. Ved større fragmenter eller samtidig fiksasjon av bakveggsfraktur i acetabulum, kan man gjøre en bakre tilgang i sideleie med luksasjon av hoften og evt trochanterosteotomi.

 

Inngrepene utføres helst 1-6 dager etter skaden.

 

Kirurgi som ØH vurderes dersom hofteluksasjonen ikke lar seg reponere lukket. Hos noen pasienter kan primær protesekirurgi være aktuelt, feks hos eldre med kombinerte frakturer i acetabulum og caput femoris.

Etterbehandling 

Som ved acetabulumfrakturer. Fri bevegelse, men skal kontaktbelaste første 6-8 uker.

Komplikasjoner 

Avaskulær nekrose av caput femoris i opp mot 11,8 % av tilfellene. Utvikling av sekundær artrose hos opp mot 20 %. Pipkin type 3 brudd har størst risiko for dårlig resultat.

Kontroll 

Som ved acetabulumfrakturer. Kontrolleres etter 3, 6 og 12 mnd, 2, 5, 10 og videre hvert 5 år. Ved kontrollene skal det bestilles røntgen bekken front med skråprojeksjoner.

Klassifikasjon 

AO/OTA 31C

Pipkin-klassifikasjonen er mye brukt.

  • Pipkin type 1: Mindre fraktur under fovea/ligamentet. Affiserer ikke vektbærende flate
  • Pipkin type 2: Større fragment som affiserer vektbærende flate. Over fovea/ligamentet
  • Pipkin type 3: Pipkin type 1 eller 2 og samtidig lårhalsbrudd
  • Pipkin type 4: Pipkin type 1 eller 2 og samtidig acetabulumfraktur, vanligvis bakre vegg.

Referanser 

  1. Rockwood and Green´s Fractures in adults, 7th edition Volume 2. Lippincott Williams & Wilkins 2010

  2. Giannoudis P.V et al. Management, complications and clinical results of femoral head fractures. Injury, Int. J. Care Injured 40 (2009) 1245–1251

  3. Scolaro JA, Marecek G, Firoozabadi R, Krieg JC, Routt MLC. Management and radiographic outcomes of femoral head fractures. J Orthop Traumatol. 2017;18(3):235–241.

  4. Romeo NM, Firoozabadi R. Classifications in Brief: The Pipkin Classification of Femoral Head Fractures. Clin Orthop Relat Res. 2018;476(5):1114–1119.