Angstlidelser

17.04.2024Versjon 0.13

Definisjon 

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

 

Primære angslidelser er sykdommer der angst er det fremtredende symptom, og der angsten ikke er vurdert å være ledd i annen psykiatrisk sykdom. Eksempler på primære angstlidelser er agorafobi, sosial fobi, panikklidelse, generalisert angstlidelse og obsessiv kompulsiv lidelse. Angst kan være et symtpom på andre psykiatriske lidelser (eks. depresjon) og ved somatiske tilstander.

Årsaker/risikofaktorer 

Årsak til angstlidelser antas å være sammensatt. Både genetisk, biologisk og miljømessige forhold kan spille en rolle i utviklingen av primære angstlidelser.

Symptomer/tegn 

Fysiske symptomer

  • Kardiovaskulære: Hjertebank, takykardi, brystsmerter.
  • Respiratoriske: Pustebesvær, hyperventilasjon, kvelningsfornemmelse.
  • Gastrointestinale: Munntørrhet, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré.
  • Nevrologiske: Skjelving, svimmelhet, uklart syn, nummenhet, svetting, varme-/kuldefølelse, parestesier i ekstremitetene, muskelspenninger.

 

Psykologiske symptomer

  • Generell indre uro, dødsangst, frykt for å bli gal, sinne, irritabilitet, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, tvangstanker og -handlinger, derealisering, depersonalisering.

Symptomer/tegn ved de ulike primære angstlidelser  

  • Agorafobi: Angst for åpne plasser, folkemengder, frykt for å forlate hjemmet.
  • Sosial fobi: Frykt for å bli gransket kritisk av andre mennesker. Unngår sosiale situasjoner.
  • Panikklidelse: Tilbakevendende anfall av alvorlig panikkangst som er uforutsigbare og ikke begrenset til spesielle situasjoner.
  • Generalisert angstlidelse: ”Frittflytende” angstsymptomer til stede nesten daglig, og som ikke er begrenset til spesielle situasjoner.
  • Obsessiv kompulsiv lidelse (tvangslidelse): Tilbakevendende tvangstanker og/eller -handlinger.
  • Posttraumatisk stresslidelse: Tilbakevendende påtrengende gjenopplevelse av tidligere eksepsjonelt truende eller katastrofal hendelse. Unngåelse av tanker, følelser og aktiviteter som kan minne om traumet. Psyko-fysiologisk aktivering.

Undersøkelse/utredning 

  • Kartlegg pasientens symptomer ut fra samtale, undersøkelse, observasjoner og ev. komparentopplysninger.
  • Vurder om pasientens symptomer kan være tilleggssymptom til annen psykiatrisk eller somatisk tilstand.
  • Somatisk og nevrologisk undersøkelse.
  • Urinscreening for rusmidler/medikamenter.
  • Orienterende blodprøver.
  • EKG (hjertesymptomer og alder over 40 år), røntgen thorax etc. må vurderes om symptomene tilsier dette.
  • Klinisk angstskala (KAS) kan bruke for å vurdere angstsymptomenes alvorlighetsgrad.
  • Vurder bruk av strukturert utredningsverktøy med tanke på diffrensialdiagnose, fks MINI/MINI Plus, SCID etc.

Differensialdiagnoser 

Somatisk sykdom

  • Kardiovaskulær tilstand: Angina pectoris, hjerteinfarkt, arytmier, hjerteinsuffisiens, hypertensjon.
  • Respiratorisk tilstand: Astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, lungeemboli.
  • Endokrin tilstand: Hypertyreose, hypoglykemi, menopause, parathyreoidea-lidelser, feokromocytom, insulinom, karsinoid tumor.
  • Nevrologisk tilstand: Transistorisk cerebral ischemi, epilepsi, migrene, tumor, blødning, multippel sklerose.
  • Angstsymptomer pga. bruk av psykoaktivt stoff (især kokain, amfetamin, cannabis).
  • Angstsymptomer pga. bruk/seponering av medikamenter (f. eks. selektive serotoninreopptakshemmere, antikolinergika, antipsykotika).
  • Abstinenstilstand (især alkohol og benzodiazepiner).

 

Psykisk sykdom

  • Depresjon (særlig ved agitert depresjon).
  • Angst sekundær til psykose.

Behandling/tiltak  

Generelt

  • Behandling må tilpasses de ulike lidelse.
  • Ved primære angstlidelser: Psykoterapi (eks kognitiv adferdstrerapi) og psykoedukasjon bør vurderes.
  • Mange pasienter har ikke behov for medikamentell behandling.
  • Avklar raskt om angstsymptomer kan skyldes somatisk sykdom eller annen psykiatrisk sykdom.
  • OBS. Vurder nøye forordningen av benzodiazepiner da misbruks-/tilvenningspotensialet er stort hos angstpasienter. Se Benzodiazepiner .

 

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved angstlidelser og Om miljøterapi.

 

Medikamentell behandling

  • Serotoninreopptakshemmere (SSRI): Fks Sertralin har godkjent indikasjon OCD, panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse.
  • Medikamenter bør vurderes ved høyt lidelsestrykk (bruk ev. Klinisk angst skala) og vedvarende symptomer.
  • Ved valg av beroligende medikasjon kan disse preparatene benyttes: Tbl. hydroksyzin (Atarax®) 25–50 mg inntil x 3 p.o. (døgndose bør ikke overskride 100 mg), tbl. og tbl. oksazepam (Sobril®) 10–25 mg inntil x 4 p.o.
  • Ved panikkangstanfall med hjertebank og takykardi kan det forsøkes tbl. propranolol (Pranolol®) 10–40 mg p.o. inntil x 4 (økes forsiktig).

Referanser 

  1. ICD-10 (2000)
  2. Legevakthåndboken (Arentz-Hansen, Moen, 2005)
  3. Lærebok i psykiatri (Malt, Retterstøl, Dahl, 2005)
  4. Handbook of Medical Psychiatry (Moore, Jefferson, 2004)
  5. Akutt psykiatri (Benjaminsen, Glenthøy m.fl., 2011
  6. Revidert 2019 etter gjennomgang av diverse fagartikler etter søk i databaser - se metoderappor
  7. Revidert 2022 etter gjennomgang av diverse fagartikler etter søk i databaser - se metoderapport