Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Klorider

Sist oppdatert: 11.05.2022
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: Cl

Analysesøk i IHR: Ingen

 

Prøvemateriale

Serum eller fullblod

 

Prøvetaking

Fullblod: se Syre/base-status.

Serumrør med gel

Se Blodprøvetaking og -håndtering.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum.

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Oppbevaring og holdbarhet

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold

 

Forventet svartid

Utføres daglig

 

Analysemetode

Indirekte ioneselektiv elektrode, Cobas 8000, Roche Diagnostics eller

Direkte ioneselekiv elektrode, ABL800 FLEX blodgassinstrument, Radiometer

Klinisk 

Indikasjon
Sammen med andre elektrolytter for å beregne "anion gap" ved utredning av metabolske acidoser. I annen sammenheng har kloridbestemmelse liten hensikt og bør i stor grad erstattes av måling av total-CO2, som gir et direkte mål for bikarbonatkonsentrasjonen.
 
Referanseområde
I serum (Cobas): 98 - 108 mmol/L
I fullblod (blodgassinstrument): 102-110 mmol/L
 
Resultat og tolkning
Metabolske acidoser med økt "anion gap": Laktacidose, ketoacidose, nyresvikt, forgiftninger med salisylater, metanol, etylenglykol m.m.
 
Metabolske acidoser uten økt "anion gap": Tap av bikarbonat p.g.a diaré, GI-fistler, renal tubulær acidose m.m.
 
Analytisk/biologisk variasjon
 
Bakgrunn
Klorid er det dominerende anion i plasma. Summen av klorider og bikarbonat følger endringer i natriumkonsentrasjonen, unntatt ved metabolske acidoser med økte residualanioner. Sammen med måling av S-natrium og S-bikarbonat tillater kloridmåling beregning av det såkalte
"Anion gap" = (S-natrium + S-kalium) - (S-klorider + S-bikarbonat), som er et mål for umålte anioner ("residualanioner") som f. eks laktat, acetoacetat og 3-hydroksybutyrat, og som normalt skal ligge mellom 10-20 mmol/L.