Feber & hypertermi

Med feber forstås sentral kroppstemperatur på > 38,3 ^oC. Feber er et vanlig funn hos intensivpasienter og kan grovt inndeles i infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker. All feber skal utredes og en årsak skal forsøkes funnet.

Temperaturmåling

Kan utføres på ulike måter. Bruk av øretermometer er usikker og varierende. Det samme gjelder aksillær temperatur (som alltid viser for lav måling). Hos pasienter med mistanke om temperatur utenfor normalområde (36 - 38^oC) skal det legges inn blærekateter med termistor til kontinuerlig måling av temperatur. Unntaket er pasienter som har intravasal temperaturmåling (PA kateter eller PiCCO).

Pasienter som forventes å ligge på intensiv >48 timer skal ha innlagt blæretemperaturmåling ved ankomst intensiv. Temperatur føres på overvåkingskurve en gang/time som standard.

Ikke infeksiøs feber

Har mange årsaker, av de mest aktuelle for intensivpasienter nevnes: postoperativ feber, posttransfusjons feber, medikamentfeber, myocard infarkt, pankreatitt, iskemisk tarm, ARDS, SAH, DVT, lungeemboli, hematom, GI blødning, kontrastreaksjon og neoplasmer. Slik feber når sjelden over 39 ^oC med unntak av medikamentfeber.

Infeksiøs årsak

Er vanligste årsak til feber hos intensivpasienter. Hyppigst ses pneumoni, fulgt av UVI, sepsis og sårinfeksjon. Glem ikke sinusitt og invasive katetre!

Nevrogen årsak

Temperaturendringer er vanlig etter hodeskader såvel som ved spontane intrakranielle blødninger, spesielt aneurismeblødninger. Selv om det ikke finnes robuste data som støtter bruk av hypothermi som ledd i behandlingen av slike pasienter, vil de fleste ønske å behandle hyperthermi i denne gruppen uten at det heller her finnes evidens for at dette er nyttig (se referanse).

Utredning

Adekvat mikrobiologisk diagnostikk skal utføres (blodkultur, steril bronkial børste, urin til dyrkning og prøvetagning fra åpenbart infeksiøse overfladiske prosesser. CRP (utvikling) og LPK med diff.telling kan også være til hjelp til å skille infeksiøs og ikke-infeksiøs feber.

Behandling

Kausal behandling viktigst. Det er sjelden indikasjon for å senke temperatur som er < 39,5 ^oC pga feber i seg selv (det må i så fall foreligge tilleggsindikasjon som betydelig økt ICP eller alvorlig lungesvikt med hypoksi).

Antipyretisk behandling kan forsøkes, men har av og til (spesielt ved ikkeinfeksiøse årsaker) liten effekt.

Med hypertermi forstår vi en kjernetemperatur over 40 ^oC (målt vha blærekateter eller via invasiv temperaturprobe). Faren for celleskade øker med økende temperatur, og er over 42 ^oC overhengende.

Hypertermi kan ha mange uheldig virkninger, ikke minst metabolsk: økt energiforbruk (økt O₂ behov og CO₂ eliminering). Hypertermi kan videre være uheldig for en skadet hjerne (traume, blødning, ødem).

Inndeling

A. Hypertermi syndromer

• heteslag (utløst av fysisk aktivitet)
• heteslag, ikke utløst av fysisk aktivitet (oftest hos eldre)
• malign hypertermi (MH)
• neuroleptika syndrom
• medikamentindusert hypertermi

B. Infeksjoner

• meningitt
• encephalitt
• sepsis

C. Endokrinopatier

• thyroid storm
• pheokromocytom

D. CNS utløst

• blødning (hypothalamusnært)
• akutt hydrocephalus

Behandling

Vi er liberale med å senke kroppstemperaturen ved hypertermi som varer ut over 1 time. Avkledning og "spritvask" er ofte ikke effektivt nok. Vi kan da bruke kjøledrakt (TermoWrap). Drakten er beregnet brukt 24-48 timer på en pasient. Vann sirkulerer fra et reservoir (Allon kjølesystem) og styres automatisk til innstilt temperatur. Systemet har vist seg effektivt med et avvik på + 0,5 ^oC.

Ved å senke temperaturen fra ca 40 til 37 ^oC kan en oppnå ca 15 % reduksjon i oksygenforbruk og CO₂ eliminering (se referanse).