Protein i urin (stiks)

Rutinetest ved utredning av nyre- og urinveislidelser, og som ledd i diabeteskontroll.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi

Urin, 10 mL

Se oversikt over Urinbeholdere

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

10 mL frisk og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren og tørr beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Veiledning til korrekt urinprøvetagning finner du her

Holdbarhet

• Prøven bør undersøkes straks, men hvis det ikke er mulig, må urinen beskyttes mot lys og umiddelbart settes i kjøleskap
• 2-4 timer ved 4ºC.
• Prøven skal ha romtemperatur på analysetidspunktet.

• Daglig, ev. som ø-hjelp

• Avdeling for medisinsk biokjemi: Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål

Innen 2 timer

Halvautomatisk teststrimmelmetode som bygger på prinsippet om pH-indikatorers proteinfeil: indikatorene skifter farge når protein tilsettes en bufferløsning med konstant pH‐verdi. Den brukte indikator er særlig følsom for albumin, som gir fargeforandring fra gul (negativ) via gulgrønn, grønn til grønnblå. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 620 nm.

Utskilt mengde proteiner i urinen skal normalt ikke overstige 150-200 mg/døgn. Urinstiksene er spesielt følsomme for albumin, mens andre proteiner indikeres med mindre følsomhet. Det betyr at det er mulig å ha en viss grad av proteinuri, f.eks Bence Jones' proteinuri, uten at det gir utslag på urinstiksen. Urinstiks er en semikvantitativ test, og viser fargeomslag avhengig av mengden protein til stede. Vanlige urinstiks er ofte ikke sensitive nok til å påvise lavgradig albuminuri (30-300 mg/døgn).

De forskjellige urinstiksene har ulik følsomhet for protein. Man må derfor kjenne hvilken stiks laboratoriet anvender, se Urinstiks, tolkning. Positivt resultat graderes fra 1+ til 4+.

Positiv test sees ved en rekke tilstander, som kan klassifiseres i tre grupper: prerenale (feber, hjertesvikt, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri), renale (en lang rekke nyresykdommer) og postrenale (for eksempel urinveisinfeksjoner og blødninger i urinveiene).

Negativ eller spor (i morgenurin er albumin normalt til stede i små mengder (≤25 mg/L))

Alle oppegående personer får normalt økende mengder albumin og protein i urinen utover dagen, «ortostatisk proteinuri». Derfor bør fortrinnsvis morgenurin undersøkes, alternativt må ortostatisk proteinuri alltid tas med ved tolkningen av positiv test.

Ikke akkreditert

Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS: Urinstiks, tolkning

Måleusikkerhet