Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Apolipoprotein B

Sist oppdatert: 16.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.7
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Apolipoprotein B-100 (ApoB) er det kvantitativt dominerende apolipoproteinet i LDL-partiklene, som transporterer kolesterol fra lever til perifert vev (se LDL-kolesterol, P). Det er bare et ApoB-molekyl per LDL-partikkel. Kosentrasjonen av s-ApoB blir derved et godt estimat for antall sirkulerende LDL-partikler. Forholdet mellom s-ApoB og LDL-kolesterol gir derfor et estimat på størrelsen av LDL-partiklene. Små tette LDL-partikler oppfattes som mer aterogene enn store, fluffy LDL-partikler. Et høyt forholdstall mellom ApoB og LDL-kolesterol indikerer små, tette LDL-partikler, mens et lavt forholdstall indikerer store, fluffy LDL-partikler. Apolipoprotein B-100 dannes i leveren og blir bygget inn i VLDL-partikler, som i sirkulasjonen blir omdannet til LDL-partikler. De vanligst brukte metodene for måling av s-apolipoprotein B medbestemmer både apolipoprotein B-100 og kylomikronenes apolipoprotein B-48 som er produsert i tarmen. I prøve tatt fastende vil s-apolipoprotein B være et godt uttrykk for konsentrasjonen av LDL-partikler. Det er akseptert at s-apolipoprotein B, på samme måte som s-LDL-kolesterol og Kolesterol, total, P er positivt korrelert med risiko for utvikling av arteriosklerotisk hjerte-karsykdom.

Indikasjoner 

S-ApoB er vist å predikere kardiovaskulær risiko like bra som s-LDL-kolesterol. Likevel kan ikke s-ApoB erstatte s-LDL når det gjelder diagnostisering av tilstander og når det gjelder behandlingsmål. I screeningsøyemed har imidlertid ApoB/ApoA1 flere fordeler; det er gode og standardiserte immunokjemiske analyser som kan kjøres i stor skala med god analytisk kvalitet. Analysene gir valide svar også ved høy triglyseridverdi og det er ikke nødvendig å faste før prøven tas. ApoB/ApoA1 gir et enkelt tall å forholde seg til og som kan benyttes i ulike risikokalkulatorer.

LABTEKNISK 

Pasientforberedelse

S-apolipoprotein B bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter en alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

Det er anbefalt at pasienten faster i 12 timer før prøvetaking.

 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)

 

Prøvetaking:

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

 

Holdbarhet og oppbevaring:

Romtemperatur: 5 døgn

Kjøleskap: 5 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI, Elverum

 

Analysekode: APOB

 

Utføres:

Hverdager

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe g/L Ref.
0 -< 15 dager 0,09 - 0,67 1
15 dager - < 1år 0,19 - 1,23 1
1 - < 6 år 0,41 - 0,93 1
6 - < 19 år 0,31 - 0,84 1
≥ 19-60, kvinner år 0,5 - 1,8
≥ 19-60 år, menn 0,5 - 1,7
≥61 år, kvinner 0,6 - 1,8
≥61, menn 0,5 - 1,6

 

Laboratoriet benytter Abbott Alinity som analysemetode, og referanseverdiene er basert på dette (referanse 1,2).

Analytisk og biologisk variasjon 

Tolkning 

Det er en linjær sammenheng mellom s-apolipoprotein B og risiko for hjerte-karsykdom, på samme måte som for sammenhengen mellom LDL-kolesterol og hjerte-karsykdom. Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom det svært viktig å kartlegge den globale risiko der det tas hensyn til forekomst av prematur hjerte-karsykdom i slekten, blodtrykk, blodglukose, alder, kjønn og sentrale livsstilsfaktorer som røyking, kosthold, fysisk aktivitet og bruk av alkohol.

 

Høye verdier av s-apolipoprotein B er assosiert med uheldige kostvaner som høyt inntak av fett, særlig mettet fett. Sekundære hyperlipoproteinemier kan også gi høye verdier og forekommer ved hypotyreose, visse nyresykdommer og bruk av ulike medikamenter som for eksempel HIV-proteasehemmere. Høye verdier sees ved familiær hyperkolesterolemi og hos pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi. Høye verdier kan også ses hos enkelte personer som benytter slankedietter med høyt inntak av mettet fett.

Ifølge EAS og EFLM sine retningslinjer bør ApoB ≥ 1g/L flagges med en kommentar om at verdien er assosiert med økt fare for aterosklerotisk hjertesykdom.

ApoB sekundære behandlingsmål ifølge ESC/EAS retningslinjer (2019) (3):

 

  • Svært høy kardiovaskulær risiko: < 0,65 g/L
  • Høy kardiovaskulær risiko < 0,80 g/L
  • Moderat kardiovaskulær risiko < 1,0 g/L

(Kardiovaskulær risiko her anbefalt bedømt ved hjelp av SCORE: http://www.heartscore.org/ )



Lave verdier kan sees bl.a. ved faste, malabsorpsjon av ulike årsaker, de fleste kreftformer med systemisk affeksjon, alvorlig leverskade, hypertyreose og ved medfødt hypo- eller abetalipoproteinemi.

Ifølge EAS og EFLM sine retningslinjer bør ApoB < 0.1 flagges med kommentar om mulighet for genetisk abetalipoproteinemi (3).

Referanser 

1. https://caliper.research.sickkids.ca/#/search: Bohn MK, Wilson S, Hall A, Massamiri Y, Randell E, Adeli K. Pediatric reference interval verification for common biochemical assays on the Abbott Alinity system. Clin Chem Lab Med. 2021 May 19;59(9):1554-1562. doi: 10.1515/cclm-2021-0336. PMID: 34008378; PMCID: PMC9577062.

2. Abbott Alinity pakningsvedlegg.

3. François Mach, Colin Baigent, Alberico L Catapano, Konstantinos C Koskinas, Manuela Casula, Lina Badimon, M John Chapman, Guy G De Backer, Victoria Delgado, Brian A Ference, Ian M Graham, Alison Halliday, Ulf Landmesser, Borislava Mihaylova, Terje R Pedersen, Gabriele Riccardi, Dimitrios J Richter, Marc S Sabatine, Marja-Riitta Taskinen, Lale Tokgozoglu, Olov Wiklund, ESC Scientific Document Group , 2019 ESC/EAS Guidelines for the management of dyslipidaemias: lipid modification to reduce cardiovascular risk: The Task Force for the management of dyslipidaemias of the European Society of Cardiology (ESC) and European Atherosclerosis Society (EAS), European Heart Journal, Volume 41, Issue 1, 1 January 2020, Pages 111–188, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehz455