Nyretraumer

Nyren er det urologiske organ som oftest blir skadet i ulykker og er tilstede i opptil 5% av alle traumetilfeller. I Skandinavia er forekomsten av penetrerende skader lav og de fleste skader skyldes stumpe traumer. Det er vanligst hos unge menn. De fleste skader kan håndteres konservativt. Årsaker til nyreskader er typisk fall, trafikkulykker, vold, idrett og klemskader.

• Skademekanismen avgjør om en bør mistenke nyreskade, ofte andre skader ved mulitraume
• Hudavskrapning, hematom eller hevelse i flankeregionen kan indikere nyretraume
• Smerte i flanke eller buk
• Makro- eller mikro hematuri er vanlig, men er ikke er tilstede hos ca 30%

• Sykehistorie
• Klinisk undersøkelse – Noen ganger som del av traumemottak. Generell us. av thorax, abdomen, rygg, og ekstremiteter. Viktig å avklare om dette er en stabil eller ustabil pasient, da sistnevnte krever rask intervensjon
• Blodprøver – Hb, Kreatinin, CRP, lpk, tpk (vanlig innkomst) og evt blodgass
• Blodtrykk og puls (NB! barn har høy katkolaminutskillelse og mulig 50% tap av blodvolum før BT fall)
• Urinundersøkelse – Spontanurin/kateterurin av den første urin
• Billeddiagnostikk – CT urografi avklarer skadegrad og om det er urinlekkasje. Ved multitraume må senbilde(utskillesefase) inkluderes. Ultralyd abdomen er også brukt ved lav energitraume og lite alvorlig klinikk

Spesielle forhold barn

• Nyren er mer utsatt for skade ved stumpe abdominale traumer
• Billeddiagnostikk hos barn er anbefalt etter samme kriterier som hos voksne selv om man ønsker å begrense stråledose

Ved bilaterale skader avanser en grad opp til og med grad III. Det er foreslått å subklassifisere Grad 4 og 5 videre, men dette er fremdeles ikke implementert.

Ikke-operativ observasjon er standard hos den hemodynamiske stabile pasienten, uavhengig av skadegrad

1. Stumpe nyretraumer – Konservativ observasjon er hovedregelen
2. Penetrerende skader – Kirurgisk behandling er hovedregelen

• Transarteriell embolisering (TAE) bør vurderes for å oppnå blødningskontroll – Kan redusere behovet for større intervensjon som eksplorasjon og mulig nefrektomi
• Alvorlige nyreskader (grad 3-5) som observeres konservativt skal overvåkes nøye
• Dersom mistanke om urinlekkasje med stigning i CRP og feber må antibiotikabehandling vurderes

Tidlige komplikasjoner

• Urinlekkasje – Ca. 90% tilheler spontant. Ved vedvarende urinlekkasje etter 5-7 dager bør nyren vurderes avlastes med JJ-stent eller pp-kateter. Stenten bør ligge i 3-6 uker. Retroperitoneal urinom må ofte dreneres perkutant
• Perinefrisk abscess – Behandles med perkutan drenasje og antibiotika
• Blødning i nyrebekken – Avlastning med JJ-stent eller perkutant dersom avløpshinder. Dersom blæretamponade evakuering med Ellik skyll/blæreskyll.
• Reblødning – Sjelden senere enn 3 uker. Første tiltak er da å drikke rikelig og redusere aktivitetsnivå, eventuelt med sengeleie. TAE kan vurderes

Senkomplikasjoner

• Hypertensjon
• Atrofisk nyre

Ved utskrivelse

• Informasjon om risiko for reblødning – Hematuri eller lokal blødning
• Råd om fysisk aktivitet ved utskriving – Unngå kontaktidrett og tungt fysisk arbeid i 2-4 måneder (basert på skadeomfang)

Kontroll etter 3 måneder hos fastlege/urolog

• Klinisk undersøkelse, blodprøver (Kreatinin, Hb), u-stix, blodtrykksmåling
• Bildediagnostikk aktuelt ved nyreskade grad 3-4 hvor modalitet vurderes individuelt avhengig av skadeomfanget