Oksygenparametrene pO2, sO2, FO2Hb og p50 inngår alle i blodgassanalysen.
pO2 uttrykker mengden av oksygen løst i plasmadelen av blodet, dvs. partialtrykket av oksygen i plasma. pO2 influeres av flere faktorer:
sO2, oksygenmetning, oppgis ofte i prosent og er et uttrykk for hvor stor andel av hemoglobinet tilgjengelig for oksygentransport som faktisk binder oksygen:
Hos friske som puster luft ved havets overflate er hemoglobinet 96–98 % mettet med oksygen (arterielt blod). Det er altså kun en liten del av hemoglobinet som har ledig oksygentransportkapasitet. Dette betyr at selv om man øker oksygeninnholdet i inspirasjonsluften i betydelig grad, og dermed også øker pO2, vil dette ha kun liten effekt på sO2.
FO2Hb, også ofte oppgitt i prosent, er lavere enn sO2 fordi dette er et uttrykk for fraksjonen av alt hemoglobin, uavhengig av om det er tilgjengelig for oksygentransport eller ikke, som binder oksygen:
Ved kullosforgiftning vil både pO2 og sO2 være nær normale, mens FO2Hb vil være redusert.
p50 er den pO2-verdien som svarer til 50 % metning av hemoglobinet (sO2 50 %). Syre-baseforstyrrelser, hypo-/hypertermi og innholdet av 2,3-DPG i erytrocyttene påvirker p50.
Vurdering av oksygentransporten fra atmosfærisk luft til mitokondriene ved tilstander som lungesykdom, sirkulasjonsforstyrrelser, kunstig ventilasjon, gassforgiftning, oksygenbehandling.
Pasientforberedelse
Ved endring av oksygentilførsel til pasienten (f.eks. endring av fraksjon inspirert oksygen hos en respiratorpasient) bør man vente 20 minutter før prøve til pO2 tas.
Prøvetaking
Blodet tas anaerobt i heparinisert sprøyte fra en arterie og bør analyseres så raskt som mulig. Arteria radialis, femoralis, eller brachialis anbefales brukt til prøvetaking.
Voksne, arterielt blod | |
pO2 | 11,0–14,4 kPa1, eldre har lavere verdier |
sO2 | 95–99 %1, eldre har lavere verdier |
FO2Hb | 94–98 %1, eldre har lavere verdier |
p50 | 3,3–3,9 kPa1 |
Ved fødsel | |
pO2, navlearterieblod | (2,4 ± 0,8) kPa2 |
pO2, navleveneblod | (3,9 ± 0,8) kPa2 |
sO2, arterielt | 40–90 %2 |
Kilder
Oksyhemoglobin-dissosiasjonskurven (ODC) (se illustrasjon) illustrerer grovt sammenhengen mellom pO2 og sO2 og hvordan dissosiasjonskurven påvirkes av ulike faktorer. En venstreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har økt affinitet for oksygen sammenliknet med det som er tilfellet i arterielt blod hos friske, og da kan man se kombinasjonen av høy sO2 og lav pO2. En høyreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har redusert affinitet for oksygen (som i f.eks. venøst blod).
Høye verdier
Lave verdier
Analytisk variasjon av pO2: Inntil ca. 4 %.
Tall for analytisk variasjon bygger på målinger over tid ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus.
Biologisk variasjon for oksygenparametrene nevnt over: Ukjent.