Abdominalt kompartment syndrom

(Intra)abdominalt kompartment syndrom er en livstruende tilstand som skyldes ødemutvikling i bukhulen, ofte i kombinasjon med tarmparalyse. Risikoen øker ved overresuscitering og ved fullhudsskader over bukveggen.

Brannskadepasienter som har fått krystalloider  >250 ml/kg ila de første 24 timene, har øket risiko for for abdominalt kompartment syndrom. Andre risikofaktorer for utvikling av abdominalt kompartment syndrom er øket intrathoracalt trykk, bukleie, høy BMI og øket mengde innhold i buken.

I Metodebok i Intensivmedisin omtales Abdominalt kompartment syndrom mer utfyllende.

Buktrykket måles via blærekateter og bør måles med jevne mellomrom de første døgn hos pasienter med skader > 30% TBSA eller med dype brannskader av større del av bukveggen.

Buktrykk ≥12 mmHg betegnes som intraabdominal hypertensjon. Hvis trykket stiger ytterligere, til ≥ 20 mmHg og det også samtidig tilkommer minst en organsvikt, foreligger abdominalt kompartment syndrom.

Ved stigende abdominaltrykk er første tiltak å sikre at eskarotomier er adekvate. Større brannskader med økende intraabdominalt trykk må også tidlig grundig diskuteres med gastrokirurg.

Ved abdominalt kompartment syndrom reduseres cardiac output på grunn av hemmet venøs retur til hjertet og redusert perfusjon i nyrene, og gir derved sviktende sirkulasjon og urinproduksjon. Om en ikke måler buktrykk, kan situasjonen lett oppfattes som hypovolemi og feilaktig lede til en øket væsketilførsel (som ytterligere kan forverre ødemutvikling).

Abdominalt kompartment syndrom kan også opptre lengre ut i forløpet etter brannskade, da pga. annen, primær intraperitoneal patologi, f.eks. Ogilvie syndrom (colon pseudoobstruksjon).