Stressfraktur i lårhalsen

Sist oppdatert: 05.10.2023
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.2
Forfattere: Camilla Berg, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen, Hege Framnes, Svein Dennis Moutte
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekode 

Hoveddiagnose

S72.0 Brudd i lårhals

S72.3 Brudd i lårbensskaft

 

Bidiagnose

M84.35 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; bekken/lår

Bakgrunn/generelt 

Stressfrakturer i lårhals er en uvanlig idrettsskade som typisk rammer mellom- og langdistanseløpere og militærrekrutter.

Viktige momenter og fallgruver 

Hovedsymptomet er diffuse lyskesmerter og diagnosen blir ofte stilt sent i forløpet

Skademekanisme og anamnese 

  • Ved løping utsettes lårhalsen for 4-8 ganger ens egen kroppsvekt.
  • En økning i varighet, intensitet og hyppighet av fysisk aktivitet uten adekvat restitusjon kan medføre patologiske endringer i benvevet
  • Økt risiko for stressfraktur
    • benlengdeforskjell
    • coxa vara
    • plattfot
  • En stressfraktur kan komme på kompresjonssiden og på tensjonssiden av lårhalsen eller den kan utvikles til å bli komplett

 

Anamnese:

  • Diffuse, fremre lyskesmerter er typisk hovedsymptom
  • I starten aktivitetsrelaterte smerter, etterhvert og tilstede i hvile
  • Ved fortsatt belastning kan smertene bli konstante

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Haltende/avlastende gange
  • Hoppetest kan anvendes for å utløse smertene; hinke på affisert ben (uspesifikk test)
  • Smerter i ytterstilling ved hoftebevegelser
  • Smerter ved fleksjon av hofte og ekstensjon av kneet

Bildediagnostikk 

Røntgen

  • Tas ved klinisk mistanke om stressfraktur
  • Tidlig i utviklingen er det ingen synlig reaksjon
  • Senere i forløpet: svak periostreaksjon, kortikal fortykkelse og sklerose

 

MR

  • Aktuelt ved negativ røntgen

Vurdering og behandling 

Stressfrakturer og stressreaksjoner i lårhalsen klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon funnet på MR

 

Fullertonklassifiseringen egner seg til å bestemme alvorlighetsgrad og prognose

  • Type 1: Superolateral fraktur (tensjonssiden)
  • Type 2: Inferiomedial fraktur (kompresjonssiden)
  • Type 3: Dislokert fraktur

 

 

Konservativ behandling:

  • Stressfraktur på kompresjonssiden behandles vanligvis konservativt med vektavlastning med krykker i 6 uker før gradvis vektbelastning.
  • Ved stressreaksjoner kan det være tilstrekkelig med redusert belastning i en kortere periode.

 

Operativ behandling:

  • Stressfrakturer på tensjonssiden er mer ustabile enn frakturer på kompresjonssiden og behandles med kirurgi.
  • Dislokerte frakturer
  • Om frakturlinjen på kompresjonssiden går gjennom mer en 50% av lårhalsen eller er dislokert anbefales operativ behandling

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Operativ behandling, innlegges ØH:

  • Stressfrakturer på tensjonssiden
  • Om frakturlinjen på kompresjonssiden går gjennom mer en 50% av lårhalsen
  • Dislokerte frakturer

Oppfølgning 

Konservativ behandling:

Ved stressfraktur på kompresjonssiden:

  • Henvis pas til kontroll ved ortoped
  • Vanligvis vil aktuelt kontrollforløp da vært etter 2 og 6 uker, alternativ trening i denne perioden.
  • Gradvis opptrening etter 6 uker med avlastning.
  • Løping kan gjenopptas 12 uker etter at behandling startet forutsatt at løpingen ikke medfører smerter
  • Det kan være aktuelt å henvise pas til MR kontroll 1-2 år etter at behandlingen startet. Dette vil vurderes av ortoped som følger opp pasienten.

Komplikasjoner 

  • Det er vanligvis lite komplikasjoner ved en inkomplett og ikke-dislokert stressfraktur som kan behandles konsservativt, med unntak av refraktur.
  • Hvis skaden ikke oppdages og dermed forblir ubehandlet, kan det oppstå en avaskulær nekrose i femurhodet.
  • Tidlig artrose kan og oppstå
  • 18-25% av de som behandles kirurgisk får avaskulær nekose i femurhodet postoperativt

Info til pasient 

Konservativ behandling

  • Kompresjonsfraktur: gjennomsnittlig 14 uker fra skaden oppdages til tilheling og retur til idretten

 

Tensjonsfrakturer: returtid varierer fra 3-12 måneder