Urinretensjon etter fødsel

17.07.2024Versjon 1.1Forfatter: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus

Anbefalinger 

Det foreslås at alle kvinner bør etter en barnefødsel får dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen, eller tre timer etter at kateteret er fjernet (IV)

  • Ved resturin mellom 150 og 1000 ml foreslås engangskateterisering hver 2.-4. time til spontan vannlating med resturin < 150 ml er kommet i gang(III -IV)
  • Ved resturin >1000 ml foreslås permanent kateter i 2-3 dager opp til en uke(III -IV)

Definisjon 

  • «Overt» urinretensjon - «Manglende spontan vannlating innen seks timer etter fødsel eller fra fjerning av kateter etter keisersnitt (kvinnen klarer ikke å tisse i det hele tatt).
  • «Covert» urinretensjon - Kvinnen tisser, men tømmer mindre en 50 % av blærens innhold eller har resturin etter vannlating ≥ 150 ml.

 

Se ref. nr.1.

Forekomst 

Varierende i litteraturen, fra 0,5 % til 45 %, vanligst i nedre område23.

Etiologi/patogenese 

  • Blærens kapasitet øker og følsomheten for overstrekning nedsettes i løpet av graviditeten. Dette normaliseres de første ukene postpartum.
  • Økt diurese de første dagene etter fødsel på grunn av utskillelse av retinert interstitiell væske under graviditeten.
  • Blærens sensibilitet kan være nedsatt pga. fødselstraume/denervering.

 

Se ref. nr.245.

Risikofaktorer 

  • Epidural/spinalanalgesi
  • Pudendal kan gi bedøvelse av urinblæren med påfølgende tømningsproblemer
  • Operativ forløsning
  • Langvarig fødsel
  • Protrahert andre stadium
  • Kristeller maneuver (fundus trykk),
    episiotomi, ødem, hematom, rifter – spesielt fortilrifter
  • Nullipara
  • Store mengder intravenøs væske under/etter fødsel

 

Se ref. nr.12345678.

Overvåking/oppfølging/behandling 

Under fødsel 91011

  • Kvinnen bør late vannet regelmessig under fødsel, vanligvis anbefales hver andre til tredje time. Dersom hun ikke føler vannlatingstrang, eller hun ikke klarer å gå på toalettet, må kvinnen kateteriseres.
  • Tømningsfrekvens må justeres ut fra pasientens væskeinntak (per os/intravenøst) i forhold til diuresen. Blæren bør være tømt før utdrivningstiden. Dette gjelder spesielt ved operativ forløsning.
  • Vær oppmerksom på at oksytocin har en svak antidiuretisk effekt.

 

Etter fødsel 5910

Alle kvinner bør få dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen. Tidspunkt og evt. resturinmengde føres opp. Resturin måles ved blærescanner eller engangskateter. Ved resturin 100- 500 ml kommer vannlatingen oftest i gang av seg selv.

 

Flytskjema for oppfølging245910

  • Kateterisering utføres dersom resturin overskrider grensen for hva som anses som normalt (se flytskjemaet). Flytskjemaet er veiledende.
  • En helhetsvurdering gjøres ut fra hvor mye pasienten har fått i seg under og etter fødsel (per os/intravenøst), tidspunkt for vannlating under fødsel og symptomer på mulig resturin (høytstående uterus, smerter over symfysen, generell uro, blodtrykksfall).
  • Resturin kan forekomme selv ved spontan vannlatning av større volum. I tvilstilfeller bør man bruke blæreskanne
  • Ved vedvarende problemer med vannlating og store mengder resturin skal det lages en plan for å sikre blæretømming de neste døgnene. Dersom pasienten må̊ fortsette med kateterisering etter hjemreise instrueres hun i selvkateterisering, med videre oppfølging hos gynekolog ved avdelingen, uroterapeut eller urolog (avhengig av lokal prosedyre).
  • Bakteriologisk dyrkingsprøve tas før hjemreise hvis kvinnen har vært kateterisert > 1 gang etter fødselen eller hvis hun har symptomer på̊ urinveisinfeksjon.

 

Komplikasjoner 

  • Urinveisinfeksjon
  • Skadet detrusormuskulatur (gir vedvarende problemer med å tømme blæren (sjelden))

Referanser 

1. Yip SK, Brieger G, Hin LY, Chung T. Urinary retention in the post-partum period. The relationship between obstetric factors and the post-partum post-void residual bladder volume. Acta Obstet Gynecol Scand. 1997;76(7):667-72.
2. Yip SK, Sahota D, Pang MW, Chang A. Postpartum urinary retention. Acta Obstet Gynecol Scand. 2004;83(10):881-91.
3. Mulder FE, Hakvoort RA, Schoffelmeer MA, Limpens J, Van der Post JA, Roovers JP. Postpartum urinary retention: a systematic review of adverse effects and management. Int Urogynecol J. 2014;25(12):1605-12.
4. Glavind K, Bjork J. Incidence and treatment of urinary retention postpartum. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct. 2003;14(2):119-21.
5. Lim JL. Post-partum voiding dysfunction and urinary retention. The Australian & New Zealand journal of obstetrics & gynaecology. 2010;50(6):502-5.
6. Pifarotti P, Gargasole C, Folcini C, Gattei U, Nieddu E, Sofi G, et al. Acute post-partum urinary retention: analysis of risk factors, a case-control study. Arch Gynecol Obstet. 2014;289(6):1249-53.
7. Ching-Chung L, Shuenn-Dhy C, Ling-Hong T, Ching-Chang H, Chao-Lun C, Po-Jen C. Postpartum urinary retention: assessment of contributing factors and long-term clinical impact. The Australian & New Zealand journal of obstetrics & gynaecology. 2002;42(4):365-8.
8. Carley ME, Carley JM, Vasdev G, Lesnick TG, Webb MJ, Ramin KD, et al. Factors that are associated with clinically overt postpartum urinary retention after vaginal delivery. Am J Obstet Gynecol. 2002;187(2):430-3.
9. Guidelines TRWsh. Bladder Management 
11. Asali F. The management of urogynaecological problems in pregnancy and the early postpartum period. The Obstetrician & Gynaecologist [Internet]. 2012; 14:[153-8 pp.].