Urinretensjon etter fødsel

Sist oppdatert: 30.10.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.2
Forfattere: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefalinger 

Det foreslås at alle kvinner bør etter en barnefødsel får dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen, eller tre timer etter at kateteret er fjernet (IV)

  • Ved resturin mellom 150 og 1000 ml foreslås engangskateterisering hver 2.-4. time til spontan vannlating med resturin < 150 ml er kommet i gang(III -IV)
  • Ved resturin >1000 ml foreslås permanent kateter i 2-3 dager opp til en uke(III -IV)

Definisjon 

  • «Overt» urinretensjon - «Manglende spontan vannlating innen seks timer etter fødsel eller fra fjerning av kateter etter keisersnitt (kvinnen klarer ikke å tisse i det hele tatt).
  • «Covert» urinretensjon - Kvinnen tisser, men tømmer mindre en 50 % av blærens innhold eller har resturin etter vannlating ≥ 150 ml.

 

Se ref. nr.1.

Forekomst 

Varierende i litteraturen, fra 0,5 % til 45 %, vanligst i nedre område23.

Etiologi/patogenese 

  • Blærens kapasitet øker og følsomheten for overstrekning nedsettes i løpet av graviditeten. Dette normaliseres de første ukene postpartum.
  • Økt diurese de første dagene etter fødsel på grunn av utskillelse av retinert interstitiell væske under graviditeten.
  • Blærens sensibilitet kan være nedsatt pga. fødselstraume/denervering.

 

Se ref. nr.245.

Risikofaktorer 

  • Epidural/spinalanalgesi
  • Pudendal kan gi bedøvelse av urinblæren med påfølgende tømningsproblemer
  • Operativ forløsning
  • Langvarig fødsel
  • Protrahert andre stadium
  • Kristeller maneuver (fundus trykk),
    episiotomi, ødem, hematom, rifter – spesielt fortilrifter
  • Nullipara
  • Store mengder intravenøs væske under/etter fødsel

 

Se ref. nr.12345678.

Overvåking/oppfølging/behandling 

Under fødsel 91011

  • Kvinnen bør late vannet regelmessig under fødsel, vanligvis anbefales hver andre til tredje time. Dersom hun ikke føler vannlatingstrang, eller hun ikke klarer å gå på toalettet, må kvinnen kateteriseres.
  • Tømningsfrekvens må justeres ut fra pasientens væskeinntak (per os/intravenøst) i forhold til diuresen. Blæren bør være tømt før utdrivningstiden. Dette gjelder spesielt ved operativ forløsning.
  • Vær oppmerksom på at oksytocin har en svak antidiuretisk effekt.

 

Etter fødsel 5910

Alle kvinner bør få dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen. Tidspunkt og evt. resturinmengde føres opp. Resturin måles ved blærescanner eller engangskateter. Ved resturin 100- 500 ml kommer vannlatingen oftest i gang av seg selv.

 

Flytskjema for oppfølging245910

  • Kateterisering utføres dersom resturin overskrider grensen for hva som anses som normalt (se flytskjemaet). Flytskjemaet er veiledende.
  • En helhetsvurdering gjøres ut fra hvor mye pasienten har fått i seg under og etter fødsel (per os/intravenøst), tidspunkt for vannlating under fødsel og symptomer på mulig resturin (høytstående uterus, smerter over symfysen, generell uro, blodtrykksfall).
  • Resturin kan forekomme selv ved spontan vannlatning av større volum. I tvilstilfeller bør man bruke blæreskanne
  • Ved vedvarende problemer med vannlating og store mengder resturin skal det lages en plan for å sikre blæretømming de neste døgnene. Dersom pasienten må̊ fortsette med kateterisering etter hjemreise instrueres hun i selvkateterisering, med videre oppfølging hos gynekolog ved avdelingen, uroterapeut eller urolog (avhengig av lokal prosedyre).
  • Bakteriologisk dyrkingsprøve tas før hjemreise hvis kvinnen har vært kateterisert > 1 gang etter fødselen eller hvis hun har symptomer på̊ urinveisinfeksjon.

 

Komplikasjoner 

  • Urinveisinfeksjon
  • Skadet detrusormuskulatur (gir vedvarende problemer med å tømme blæren (sjelden))

Endringslogg 

Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020. Det er planlagt gjennomgang på Obstetrisk guidelinemøte 2025.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.

Referanser 

1. Yip SK, Brieger G, Hin LY, Chung T. Urinary retention in the post-partum period. The relationship between obstetric factors and the post-partum post-void residual bladder volume. Acta Obstet Gynecol Scand. 1997;76(7):667-72.
2. Yip SK, Sahota D, Pang MW, Chang A. Postpartum urinary retention. Acta Obstet Gynecol Scand. 2004;83(10):881-91.
3. Mulder FE, Hakvoort RA, Schoffelmeer MA, Limpens J, Van der Post JA, Roovers JP. Postpartum urinary retention: a systematic review of adverse effects and management. Int Urogynecol J. 2014;25(12):1605-12.
4. Glavind K, Bjork J. Incidence and treatment of urinary retention postpartum. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct. 2003;14(2):119-21.
5. Lim JL. Post-partum voiding dysfunction and urinary retention. The Australian & New Zealand journal of obstetrics & gynaecology. 2010;50(6):502-5.
6. Pifarotti P, Gargasole C, Folcini C, Gattei U, Nieddu E, Sofi G, et al. Acute post-partum urinary retention: analysis of risk factors, a case-control study. Arch Gynecol Obstet. 2014;289(6):1249-53.
7. Ching-Chung L, Shuenn-Dhy C, Ling-Hong T, Ching-Chang H, Chao-Lun C, Po-Jen C. Postpartum urinary retention: assessment of contributing factors and long-term clinical impact. The Australian & New Zealand journal of obstetrics & gynaecology. 2002;42(4):365-8.
8. Carley ME, Carley JM, Vasdev G, Lesnick TG, Webb MJ, Ramin KD, et al. Factors that are associated with clinically overt postpartum urinary retention after vaginal delivery. Am J Obstet Gynecol. 2002;187(2):430-3.
9. Guidelines TRWsh. Bladder Management 
11. Asali F. The management of urogynaecological problems in pregnancy and the early postpartum period. The Obstetrician & Gynaecologist [Internet]. 2012; 14:[153-8 pp.].