Myelodysplasi/Polycytemia vera, særlig ved dusjing/bading
Lymfomer, særlig Hodgkins sykdom
Andre kreftsykdommer
Psykisk
Depresjon
Tvangspreget kløe
Hallusinasjoner (insekter)
Medikamentindusert kløe
Svært mange legemidler kan gi kløe, for eksempel morfinpreparater, ACE-hemmere og acetylsalisylsyre
Medikamenter kan gi kløe pga. tørr hud, legemiddelutslett, kolestase, fototoksisitet eller ved at legemidlet direkte forårsaker kløe (morfinpreparater)
Andre årsaker
Sopp, skabb, postherpetisk, jernmangelanemi etc.
Anamnese
Varighet? Lokalisert eller generalisert kløe? Lokalisasjon kan si mye om årsak (sopp, hemorroider)
Sammenheng med ytre faktorer som medikamenter, nytt vaskemiddel, såpe, matvarer etc.? Utslett som kommer og går (allergi)? Døgnvariasjoner? Forsterkende eller lindrende faktorer?
Dermatografisme - histaminrespons ved risping av huden
Palpasjon av abdomen og eventuell rektal eksplorasjon
Lymfeknuter
Supplerende prøver
Prøver tas ut fra klinisk skjønn og mistenkt årsak. De mest aktuelle er
Kreatinin, Urea, ALAT, ALP, bilirubin, ferritin, TSH, fT4, Hb, MCV, trombocytter, Leukocytter med differensialtelling, glukose, HbA1C, SR
Hemofec
Behandling – generelle prinsipper
Behandle/Fjerne om mulig underliggende årsak, for eksempel skabb, soppinfeksjon, hallusinasjoner, depresjon, jernmangelanemi og allergener/irritanter
Regelmessig/hyppig bruk av fuktighetskrem (x 1-3 daglig) – særlig etter dusjing og før natten
Hold fingernegler korte, bruk romslige/lette klær
Hold stabil innetemperatur, bruk eventuelt luftfukter på vinterstid; luftfuktighet bør ikke være under 40 %
Ved bading/dusj begrens varighet, særlig ved dermatitt. Ikke bruk for varmt vann, bruk et mykt håndkle og klapp huden tørr fremfor å gni
Særlig ved nattlig kløe kan kremer med urea, kamfer eller mentol lindre
Unngå/reduser vasodilatorer som koffein, alkohol og varmt vann
Seponer eller ta pause fra legemidler som kan utløse eller vedlikeholde kløe
Medikamentell behandling
Lokalbehandling
Fuktighetskremer; se over
Lokalanestetiske kremer med lidocain (Emla® plaster, Xylokain® krem eller gel)
Kapsaisin (Capsina® krem) ved lokalisert kløe
Lokale kortiokosterioder
Stiller ikke kløe, men demper inflammasjon ved f.eks. atopisk dermatitt
Langvarig bruk gir atrofisk hud
Lokale immunmodulerende behandling (Takrolimus [Protopic®], Pimecrolimus [Elidel®])
primært mot atopisk dermatitt, men effekt er rapportert også ved kløe pga. kronisk nyresvikt
Crotamiton (Eurax®) har ikke dokumentert effekt mot kløe, men kan forsøkes fortrinnsvis ved kløe og tørr hud
Systemisk behandling
Antihistaminer lindrer kløe ved sedasjon og reduserer histaminfrigjøring i hud, spesielt ved blokkering av H1-reseptorer
1. generasjons antihistaminer, for eksempel hydroxizin (Atarax®) kan være effektive men gir forlenget sedasjon og forverring av kognitiv svikt hos eldre; bør brukes med stor forsiktighet i denne pasientgruppen.
2. generasjons antihistaminer kan forsøkes ved kløende dermatoser, men er ikke alltid effektive. For eksempel cetirizin (Zyrtec®) 10-20 mg til natt – obs nyrefunksjon
Mirtazapin (Remeron®) 15 – 30 mg vesper kan være effektivt mot kløe, særlig ved kreftsykdom, kolestase og nyresvikt. Sedasjon til natt kan være en fordel ved nattlig kløe
Gabapentin (Neurontin®) og pregabalin (Lyrica®) kan ha effekt ved nevropatisk kløe og kronisk nyresvikt
Gabapentin 100-300 mg x 3 eller
Pregabalin 25-75 mg x 2
Start med kveldsdosen, og start med laveste dose hos de mest skrøpelige og ved nyresvikt. Gabapentin trappes opp til x 3 over 3 dager.
Ondansetron (Zofran®) 8 mg peroralt inntil x 3 kan forsøkes mot kløe ved gallestase eller ved morfinindusert kløe