Melioidose

Snive og melioidose er beslektede sykdommer som kan gi sykdom hos mennesker og dyr. Snive er en zoonose som forårsakes av bakterien Burkholderia mallei, og gir sykdom som likner tuberkulose med knuter og sårdannelse i lunge og slimhinner hos ulike husdyr. Snive forekommer i dag blant husdyr i Midtøsten, Afrika, Asia og Sør og Mellom-Amerika, og har ikke forekommet i Norge siden 1782.

Melioidose derimot er en alvorlig systemisk infeksjon hos mennesker, forårsaket av den beslektede aerobe, gram-negative bakterien Burkholderia pseudomallei. Endemisk i subtropiske og tropiske strøk i Sørøst-Asia, inkludert India, og Australia. Bakterien er naturlig forekommende i jordsmonn og overflatevann (rismarker).

Smitten skjer i all hovedsak gjennom inhalering av støv eller vanndråper, fekal-oralt eller ved inokulasjon ved kontakt med vann og jord. Sjelden sykdom i Norge. Påviste tilfeller er hovedsakelig smittet i Sørøst-Asia. 

Inkubasjonstid varierer fra få dager ved inhalasjon til flere uker etter eksponering via hudsår.

Rammer oftest immunsupprimerte personer. Pasienter med diabetes mellitus, nyresvikt, lungesyke, cystisk fibrose og alkoholoverforbruk er mer utsatt for alvorlig forløp. 

Stor variasjon i sykdomsspekter fra subakutt/kronisk sykdom til akutt livstruende sepsis. Infeksjonen kan være lokalisert eller disseminert. Vanligste kliniske manifestasjoner er pneumoni, bakteremi, sårinfeksjoner og abscesser i hud/musklatur eller ulike organer som milt, glandula parotis, prostata, bukorganer eller CNS. Immunsupprimerte pasienter kan få reaktivering av latent Burkholderia-infeksjon.

• Dyrkning: Blodkultur, sårsekret og abscess materiale sendes til dyrkning. Identifikasjon ved PCR/ sekvensering. Obs! P3-lab håndtering.
• Serologi: Utføres ved Folkhelsomyndigheten i Sverige: Burkholderia mallei/pseudomallei (Antikroppsbestämning) — Folkhälsomyndigheten (folkhalsomyndigheten.se)
• PCR: Kan utføres på blod, sputum, sårsekret, leddvæske, biopsi og urin, ved Folkehelseinstituttet (FHI) som er nasjonalt referanselaboratorium for B.mallei og B.pseudomallei (Mikrobiologi FHI (labfag.no).

Karbapenemer eller ceftazidim i.v. i 2-8 uker, avhengig av sykdommens omfang og utbredelse (komplisert pneumoni, ben/ledd- eller CNS-infeksjon). Etterfulgt av trimetoprim-sulfametoksazol p.o. i minst 3 måneder, inntil 6 måneder etter initial behandlingen. Alternativer til trim-sulfa: Doksycyklin 100mg x 2 po eller amoxicillin-klavulansyre 20mg/5mg x 3 po.

Mikroben har iboende resistens for bl.a. benzylpenicillin, ampicillin, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, aminoglykosider og fluorokinoloner. Avtagende meropenemfølsomhet under pågående antibiotikabehandling er rapportert.

Basale smitteverntiltak. Enerom ikke nødvendig. Smitte mellom mennesker svært uvanlig.

Mikroben er klassifisert som Kategori B bioterror agens. Ved klinisk mistanke om agens skal laboratoriet varsles på forhånd om prøven grunnet potensiell smittefare (P3-lab håndtering).

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.