Morbilli (meslinger)

Sist oppdatert: 04.06.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.0
Forfattere: Kristian Tonby, Veselka P. Dimova-Svetoslavova, Caroline Vestby Knudsen.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Meslinger (morbillivirus) er sjeldent i Norge grunnet god vaksinasjonsdekning, men krever årvåkenhet ved klassisk generalisert utslett hos uvaksinerte, immunsvekkede eller i utbruddssituasjon. Ingen direkte antiviralbehandling tilgjengelig. Selvbegrensende, men sjeldne komplikasjoner kan forekomme. Vaksine og immunoglobuliner vurderes som posteksponeringsprofylakse. Les mer i smittevernhåndboka og labhåndboka fra FHI.

Bakgrunn 

Forårsakes av morbillivirus/meslingevirus (MeV). Luftsmitte/fjerndråpesmitte, kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Smitter fra 4-5 dg før til 4 dg etter utslett. Meslinger anses eliminert i Norge. Flere utbrudd i Europa, oftest uvaksinerte grupper. I Norge enkelttilfeller etter smitte i utlandet med sekundærtilfeller hos uvaksinerte, spesielt barn, men også hos immunsvekkede. Smitte hos vaksinerte forekommer ved stor eksponering, eks. helsepersonell som har vært i kontakt med smittet uten beskyttelsesutstyr. De får ofte milde symptomer og smitter sjeldent videre. 

 

Differensialdiagnoser:

Infeksjoner med utslett: rubella, HHV 6/7, parvovirus B19, skarlagensfeber, enterovirus, importvirus, EBV, CMV. 

Klinikk 

Inkubasjonstid  7-23 dager

 

Prodromalfase (2-5 dg): feber, hoste, lysskyhet, konjunktivitt. Koplikske flekker/enantem i munnslimhinne (hvitlige 1-3 mm lesjoner på erytematøs bunn) ca. 2 dg før utslett.

 

Utslett (2-4 dg etter feber): Makulopapuløst utslett, debut bak ører, spres raskt til hele kroppen. Varighet 2-5 dg.

 

Komplikasjoner – (oftest små barn, gravide, immunsvekkede, underernæring)

  • Encefalitt sjelden (1/1000), 1-2 uker etter utslett. Subakutt skleroserende panencefalitt flere år etter infeksjon (meget sjeldent).
  • Andre bakterielle/virale komplikasjoner: pneumoni, otitis media, diaré
  • Graviditet: økt risiko for alvorlig sykdom hos mor og barn (prematuritet, spontanabort). Smitte rett før fødsel kan gi alvorlig infeksjon hos nyfødt.

Diagnostikk 

Folkehelseinstituttet (FHI) har referansefunksjon for MeV, se FHI meslinger. For best mulig tolkning av analyseresultatene er det viktig med opplysninger om klinikk, epidemiologisk tilknytning til andre meslingtilfeller, reiseanamnese og vaksinasjonsstatus. Skriv OBS - mistanke om meslingerremisse til mikrobiologiske undersøkelser ved FHI.

 

Alle mistenkte tilfeller bør få tatt serumprøve (serologi), samt prøve fra øvre luftveier (PCR) så snart som mulig etter symptomdebut. Sjansen for å påvise MeV med PCR er størst i første sykdomsuke. Det kan være forlenget virusutskillelse i urin. Ved sterk mistanke om meslinger bør laboratoriet kontaktes på forhånd

 

Ring viruslab ved lokalt laboratorium eller ved FHI for å varsle om prøve fordi denne skal prioriteres. 

 

Serum og prøver til PCR fra øvre luftveier (penselprøve fra hals, dyp neseprøve eller spytt) tas samtidig.

  • Antistoff (IgM/IgG) i serum. IgM mulig negativ ved debut av utslett og hos tidligere vaksinerte. Falsk positiv IgM forekommer. Avhengig av resultat kan det bli nødvendig med oppfølgende serumprøve.
  • Prøve fra øvre luftveier for MeV-RNA påvisning. Mest sensitiv < 7d etter debut av utslett. Penselprøve på virustransportmedium fra hals eller dyp neseprøve er anbefalt. Prøve fra munnsekret kan være enklere å utføre hos små barn. Rotér penselen langs innsiden av begge kinn nær tannkjøttskanten og under tungen.  Ved avkreftet meslinger utfører FHI evnt diagnostikk mtp. rubella i henhold til anbefalinger fra WHO.
  • Andre prøvematerialer til MeV PCR kan være urin (forlenget virusutskillelse i 10-14 dager), blod (metoden er mindre sensitiv), spinalvæske og hjernebiopsi. 

Behandling 

Støttebehandling og symptomatisk behandling. Det finnes ingen spesifikk behandling. Sekundærinfeksjoner behandles

Posteksoneringsprofylakse 

Sjekk alltid FHIs anbefaling om MMR vaksinasjon.

 

MMR-vaksine til uvaksinerte nærkontakter innen 72 timer etter antatt smitte (kontraindisert hos gravide og barn < 9 mnd).

 

Immunoglobulin kan gis til

  • Uvaksinerte nærkontakter uten tidligere gjennomgått meslinger fra og med 72 timer og inntil 5-6 dager etter smitteeksponering eller ved kontraindikasjon MMR vaksine/graviditet.
  • Immunoglobulin kan gis til ikke-immune gravide og ved alvorlig immunsvikt, men har lite dokumentasjon.
  • Smittekontakter som utvikler meslinger 7–14 dager etter vaksinasjon, bør undersøkes med MeV-PCR og sekvensering for å skille mellom villtypevirus og vaksinevirus.

Smittevern 

Luftsmitteregime inntil 5 dager etter debut av utslett. Ved underliggende immunsvekkelse vurderes utvidet regime individuelt (grunnet lengre smittsomhet). 

Se bestemmelser for det det enkelte helseforetak.

 

Se FHI for oppfølging utenfor sykehus.

Meldeplikt 

Meslinger nominativ meldepliktig til MSIS (gruppe A-sykdom) og kan meldes via FHI-klinikermelding.

 

Ved mistanke/påvist tilfelle varsles telefonisk smittevernansvarlig lege i kommunen og smittevernvakt ved FHI ( Tlf. 21 07 63 48, døgnåpen).

Referanser 

  1. Meslinger (morbilli) – håndbok for helsepersonell (FHI)
  2. Hübschen JM, Gouandjika-Vasilache I, Dina J. Measles. Lancet. 2022 Feb 12;399(10325):678-690. doi: 10.1016/S0140-6736(21)02004-3. Epub 2022 Jan 28. PMID: 35093206.