Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Shuntinfeksjoner

21.01.2022Versjon 0.4Forfatter: Mai Sasaki Aanensen Fraz, Gorm Hansen

Sykdomsbilder 

Shuntinfeksjoner innebærer både infeksjon relatert til kateter for ekstern drenasje av cerebrospinalvæske og til interne permanente shunter. Shunten kan drenere fra ventriklene eller fra spinalkanalen lumbalt. Av permanente shunter er ventrikkelperitoneale shunter mest brukt. Symptomene kan være vage og uspesifikke, men feber og generell uvelhet er ofte forekommende. Under halvparten har tegn til meningeal irritasjon, og shuntdysfunksjon kan også være eneste symptom. Pasienten kan også ha symptomer fra den distale enden av shunten, f.eks. med peritonitt.

 

De vanligste mikrobiologiske agens ved ekstern dreansje som EVD eller lumbaldren er koagulasenegative stafylokokker, Stafylococcus aureus og Cutibacterium acnes. Ved permanente shunter forekommer også infeksjoner med bakterier fra tarmflora, som gram negative staver og enterokokker. Ventrikkel-atrial shunt er utsatt for hematogen infeksjon ved bakteremier.

Indikasjon for prøvetaking 

Pasienter med mistanke om shuntinfeksjon. Det er viktig å oppgi "mistanke om shuntinfeksjon", og ellers tilstrekkelig med kliniske opplysninger i rekvisisjonen, da disse prøvene sås ut både aerobt og anaerobt, og skal inkuberes lengre enn vanlige spinalvæskeprøver, pga langsomtvoksende Cutibacterium acnes.

 

Prøvetaking:

 

  • Eksternt dren: prøve tas sterilt, første mL kastes. Se e-håndboksprosedyre: http://ehandbok.ous-hf.no/document/81606
  • Permanent shunt: nåleaspirasjon fra shuntreservoir.
  • Spinalpunksjon: spesielt viktig hvis man lurer på om funn fra eksternt dren eller permanent shunt kan være foruresning.

 

Gjentatte prøver kan i noen tilfeller være nyttig.

Prøvemateriale 

Aktuelle analyser 

  • Bakterie mikroskopi (Gjøres spesielt ved blakket utseende)
  • Aerob og anaerob Dyrkning av spinalvæske
  • Bakterie sekvensering (Sjelden aktuelt da spinalvæske i utgangspunket er dårlig egnet prøvemateriale for sekvensering, men i spesielle tilfeller kan dette avtales direkte med mikrobiolog)
  • Celletall og proteininnhold i spinalvæsken kan være vanskelig å vurdere i relasjon til klinikk hvis pasienten nylig har vært gjennom et nevrokirurgisk inngrep, eller har hatt en blødning.
    Økning i CSF leukocyttall, og proteininnhold og CSF/plasma glukoseratio < 0,4 kan indikere bakteriell infeksjon. Laktat >4 mmol/L predikerer også bakteriell infeksjon, spesielt i de tilfeller der celler eller øket protein kan ha andre grunner slik som ved shunt.