• Vi foreslår væskerestriksjon for å unngå lungeødem.
• Vi anbefaler nøye monitorering for å unngå eksessiv administrering av væske. 
• Vi anbefaler at oliguri ikke benyttes i vurdering av volumstatus  hos pasienter med preeklampsi. 
• Vi foreslår en vedlikeholdsinfusjon med krystalloider slik at total væsketilførsel blir maksimalt 80 ml/t.
• Vi anbefaler at væskebehandlingen skreddersys den enkelte pasient, basert på klinisk vurdering og hemodynamisk monitorering (lunge-UL, transtorakal ekko-kardiografi el. vurdering av arterietrykkskurve).
• Vi anbefaler at væskebehandling etter signifikant blødning, best vurderes ut fra klinisk status, inkludert passiv leg raise-test i kombinasjon med invasivt blodtrykk, samt transtorakal ekko kardiografi.

Den ideelle tilnærmingen til væskebehandling hos kvinner med preeklampsi er uavklart, på tross av meta-analyse av flere randomiserte studier som sammenligner ulike strategier.1 

Pasienter med preeklampsi er en meget heterogen gruppe med tanke på hydreringsstatus, slik at individuell tilnærming er viktig. Gjeldende guidelines anbefaler væskerestriksjon for å unngå lungeødem.1

Kvinner med preeklampsi taper protein gjennom urinen, samt at proteiner lekker ut i interstitiet. Dette gir økt fare for lungeødem. Kolloider vil holde seg i blodbanen lenger enn krystalloider, men tap av kolloider til interstitiellrommet vil også bidra til utvikling av ødem. Det finnes ikke tilstrekkelig evidens for anbefaling av hvilken type væske (krystalloider eller kolloider) man skal gi til kvinner med preeklampsi. Som til de fleste intensivpasienter, bør man gi vedlikeholdsinfusjoner med krystalloider også til gravide med preeklampsi.2

Hypertensjon skyldes økt perifer motstand. Ventrikkelfunksjon er vanligvis normal og fylningstrykk for både høyre- og venstresiden av hjertet ligger innenfor normalområdet.12

Lungeødem skyldes økt hydrostatisk trykk i kapillærene, redusert kolloidosmotisk trykk og i 1/3 av tilfellene, alvorlig diastolisk dysfunksjon av venstre ventrikkel.3 Ved preeklampsi vil det onkotiske trykket falle ettersom man taper protein gjennom urin og kapillær permeabilitet kan øke hos enkelte pasienter.2

Abnormal systolisk funksjon (f.eks kardiomyopati) eller diastolisk dysfunksjon, vil begge kunne bidra til å øke det kapillære pulmonale wedgetrykk. Klaffefeil (oftest mitralstenose) kan føre til forhøyede fylningstrykk på hjertets venstre side. Eksessiv væsketilnærming alene eller i kombinasjon med de nevnte mekanismer, kan øke det hydrostatiske trykket i pulmonalkretsløpet og føre til lungeødem.2

Akutt nyresvikt som følge av preeklampsi er sjeldent. Oliguri kan utvikles hos kvinner med preeklampsi pga renal sykdom (f.eks akutt tubulær nekrose) og behøver ikke respondere på plasma volum ekspansjon med en økning i diuresen.

Takykardi kompliserer ofte alvorlig preeklampsi og en persisterende rask hjertefrekvens er ikke nødvendigvis en pålitelig indikator for intravasal dehydrering, spesielt når det systoliske blodtrykket ligger innenfor normalområdet.2

Behandlingen bør bestå av restriktiv tilnærming når det gjelder væskebehandling, basert på å kun erstatte væsketap.12 Rask volumekspansjon bør unngås pga fare for for høye fylningstrykk på hjertets venstre side og følgende utvikling av lungeødem.2

Se ref. nr. 412356