Femurfraktur - Diafysær

Bimodal insidenskurve etter alder med høyenergitraume hyppigst hos yngre og lavenergi hos eldre. Smerter, hevelse, akseavvik og patologisk bevegelighet i låret. Femurskaftfrakturer kan gi større blodtap, Hb bør følges jevnlig.

Rtg. i to plan av hele femur. Ev. CT ved åpne frakturer, større kommunisjon eller mistanke om bentap. Distal nevrovaskulær status undersøkes og journalføres.

AO. Ev. åpen skade etter Gustilo/Anderson.

Høyenergiskade gir ofte tilleggsskader som ytterligere frakturer i ekstremiteten og ruptur av kneligamenter. Stabilitet i kne undersøkes etter osteosyntese og dokumenteres i journal. Assosiert med ruptur av a. femoralis og/eller nervestrukturer. Distal nevrovaskulær status undersøkes og journalføres.

For subtrokantære frakturer, se avsnittet om Trokantær femurfraktur

Preoperativt: Stabiliseres frakturen med gips. Ved stor bløtdelsskade, åpen fraktur etter høyenergiskade og som ”damage control orthopaedics” etter multitraume utføres temporær ekstern fiksasjon med unilateral ramme. Plassering av ekstern fiksasjon må vurderes nøye med tanke på endelig kirurgi og ev. langvarig sengeleie ved multitraume. Husk god avstand til zone of injury.

Endelig kirurgi: På strekkbord med lukket, ev. åpen reposisjon gjennom lateralt snitt. Rotasjon av benet må kontrolleres. Standardmetode er antegrad reamet nagle med primær statisk sperring (T2). Ved samsidig hoftebrudd anvendes rekonstruksjonsnagle.

Retrograd nagling av skaftfrakturer vurderes ved adipositas og spesielle bløtdelsforhold. Ved multitraume kan tid brukt til leiring reduseres ved retrograd nagle. Hos pasienter med ”floating knee” (samsidig crus- og femurfraktur) reduseres operasjonstiden ved å nagle både tibia og femur fra kneet på flatt bord.

Hos unge med åpne fyseskiver: Naglen skal ikke perforere distale fyseskive.

Pasienten mobiliseres vanligvis til smertegrensen fra første postoperative dag, men belastning vurderes etter frakturens konfigurasjon og naglens tykkelse. Tverrfrakturer i diafysen kan fullbelaste.

Kontroll etter 6 og 12 uker med rtg.

Malalignment etter femurskaftfraktur er relativt vanlig. Infeksjon. Pseudartrose. Heterotop ossifikasjon.