Hypertyreose

Uro, angst, svetting, varmefølelse, hjertebank, tretthet, vekttap, dyspné, søvnvansker, hyppige avføringer. Pasientene fremstår ofte rastløse, med fuktig, varm hud, fin tremor, stirrende øyne, takykardi og evt. atrieflimmer.

• Palpasjon av kjertelen, evt. auskultasjon
• TSH, fT4, fT3
• Thyroidea-antistoff: TRAS, anti-TPO
• Thyroideascintigrafi, om lav TRAS
• UL hals, evt. med FNA ved knuteutredning
• Rtg. trachea ved kompresjonssymptomer (svelgebesvær, stridor)
• Vurdering av øyespesialist ved mistanke om endokrin øyesykdom.

Propranolol (Pranolol) 10–20 mg x 3-4, gir umiddelbart symptomlette.

Karbimazol (Neo-Mercazole)10 mg x 2-3 initialt, avhengig av grad av tyreotoksikose. Kontroll etter ca. 3 uker. Deretter reduksjon til 15-20 mg/døgn, kontroll etter ca. 3-4 uker. Dosen justeres etter respons og prøvesvar. Vedlikeholdsdosen er vanligvis 5-10 mg daglig. Pasienten må oftest behandles i 1-2 år, iblant lengre. fT4 er det første året den viktigste styringsparameteren. TSH-reguleringen kommer først når sykdommen begynner å gå over. Hvis TRAS ikke blir negativ, vil pasienten vanligvis få residiv ved seponering av behandlingen.

Ved hissig sykdom anbefales tyreostatika i høyere dose – Neo-Mercazole 20-30 mg/dag, kombinert med tyroksin 100-150 µg/dag ("Block and Replace"-behandling.)

OBS benmargssuppresjon med agranulocytose, sjelden bivirkning av karbimazol – pasienten må informeres om å ta blodprøve (hvite og nøytrofile) ved sår hals eller andre infeksjonstegn.

Kontroll: Klinisk us., fT4, fT3, TSH og TRAS. Hvite med maskinell diff., trc, leverstatus. Planlagte kontroller med 3-4 ukers intervaller. Unngå hypotyreose.

Propyltiouracil (100-200 mg x 3) brukes spesielt ved allergi for Neo-Mercazole og ved tidlig graviditet, da i lavere dose (50-200 mg/d). Vedlikeholdsdose vanligvis 100 mg daglig i 2 doser.

Radiojodbehandling kan bli aktuelt hvis tilstanden ikke responderer på regulær behandling med tyreostatika, ved vedvarende positiv TRAS, og ved residiv av sykdommen. Radiojodbehandling bør aldri gis som første behandling ved Graves sykdom. De aller fleste pasientene blir hypotyreote og vil behøve tyroksin behandling.

Kirurgi er aktuelt hos enkelte unge pasienter, pasienter med hissig sykdom, store strumaer og pasienter med endokrin oftalmopati. Pasienten må ved operasjonstidspunkt være eutyreot. "Block and Replace"-behandling anbefales fram til operasjon.

Det er viktig at tyroksindosen etter operasjon ikke blir for lav! Pasienten bør følges tett de første månedene, gjerne prøver etter 2-6-12 uker, oftere ved behov.

Behandling av øyesykdommen skal skje i samarbeide med øyeavdelingen, da sykdommen iblant kan bli svært alvorlig og pasienter kan risikere å få permanent nedsatt syn og forandret utseende. Steroidbehandling vanligvis som ukentlige intravenøse behandlinger over 3 måneder, kan bli nødvendig. Dårlige pasienter innlegges øyeavdelingen. Radiojodbehandling av tyreotoksikosen anbefales ikke til disse pasientene med oftalmopati. Dersom radiojod allikevel gis, bør det skje under dekke av steroider (Prednisolon 30 mg initialt, avtrappende over 3 mnd.). Som ferdigbehandling anbefales oftest tyreoidektomi, evt. langtidsbehandling med tyreostatika i form av "Block and Replace"-behandling. Ta kontakt med tyroideapoliklinikken (Endokrinologisk avdeling).

Fortrinnsvis radiojodbehandling.

OBS – etterfølgende hypotyreose som oftest kommer innen 3 måneder. Ved stort intratorakalt struma eller kompresjonssymptomer er kirurgisk behandling førstevalg. Ved begge behandlingsformer bør pasienten være eutyreot ved behandlingen – spesielt viktig hos eldre.

Toksisk adenom

Ofte kirurgisk behandling hos unge (< 20 år) og ved store adenomer. For øvrig radiojodbehandling. Strålebehandlede pasienter må følges nøye pga. faren for hypotyreoseutvikling.

Meget sjelden, sees spesielt hos personer med ikke fra før kjent tyreotoksikose og samtidig akutt infeksjon/traume, i forbindelse med tyreoidektomi eller andre operasjoner, og ved annet stress.

Klinikk

Hyperpyreksi, takykardi, evt. rask atrieflimmer. Pasientene kan bli rastløse, psykotiske, eller komatøse, diaré kan også forekomme - dvs. aksentuering av alle symptomer på hypertyreose.

Koronarpasienter får ofte ustabil angina ved tyreotoksisk krise. ACB-operasjon i slik fase ender alltid fatalt.

Behandling

Se egne retningslinjer (ehåndbok OUS) for behandling av tyreotoksisk krise.

Inderal 40 mg x 3–4 peroralt. Det kan være aktuelt å gi betablokade intravenøst, obs. pulsfrekvens.

Neo-Mercazole 10 mg x 3–6 (alternativt Propyltiouracil 200 mg x 3-6), ved behov kan dette gis i magesonde. Evt. betydelig større doser.

Hydrokortison i.v. initialt 200–400 mg, senere 100 mg i Ringeractetat hver 6. time, evt. 2-3 døgn. Daglig vurdere behovet for steroider.

Glukose/saltvannsinfusjon.

Natriumjodid (1-2 g/døgn) i.v. kan gis for å stoppe frigjøringen av hormoner fra Gl. thyreoidea (skal ligge i medisinskapet på MIO). Lugols dråper, p.o.

Kardiologisk / sirkulatorisk overvåkning og behandling av underliggende sykdom.