Eksplosjonsskader grupperes tradisjonelt i 4 hovedgrupper etter skademekanisme12
Primærskader er skader som skyldes trykkbølgene fra eksplosjonen.
Trykkbølgeskader gir vanligvis indre skader i og ved luftfylte hulrom (lunger, mage/tarm, øre/trommehinne), men kan også affisere sentralnervesystemet, øyne og sirkulasjon. Skadene er ikke alltid synlige, men kan likevel være livstruende eller dødelige. Hjerneskader med varige uspesifikke symptomer kan ha sammenheng med trykkbølgeskader.
Trykkbølgeeffekter i ulike miljøer
Skadepanoramaet er ulikt ved eksplosjoner i lukket rom, åpen terreng og sammenrasing av bygninger3. I åpent terreng reduseres kraften av trykkbølgen omvendt proporsjonalt med avstanden fra eksplosjonen opphøyd i tredje, dvs. 1/m3. Ved en dobling av avstanden fra detonerte eksplosiver reduseres kraften av trykkbølgen til ca. 1/8-del. Effekten av trykkbølger blir mye større i lukkede rom4 og i områder som omgis av f. eks. hus/vegger.
Sekundærskader er skader som skyldes at gjenstander, splinter eller prosjektiler slynges ut av trykkbølge og luftstrømmen som følger denne. Skadeomfanget er lettere å se ved rask undersøkelse, og skadetypene (stikkskader, knusningsskader) likner det prehospitalt personell er vant til å se.
Tertiærskader er skader som skyldes at personer kastes mot bygninger eller gjenstander av luftstrømmen fra eksplosjonen. Bruddskader, traumatiske amputasjoner og indre skader kan oppstå.
Kvartære skader er alle andre skader som er en direkte følge av eksplosjonen: Brannskader, knusningsskader (fra f. eks. bygningsdeler), giftige gasser ol. Mens de tre siste skademekanismene gir symptomer som ofte vil være kjent for nødetatene, kan den første gi skader som ikke alltid vil være lette å identifisere, spesielt hvis pasienten er bevisstløs.