Om miljøterapi

18.04.2024Versjon 1.1

Definisjon 

Miljøterapi er en systematisk og gjennomtenkt behandlingsform rettet mot å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter. Hensikten med miljøterapi er å fremme pasientens mulighet for mestring, læring og ansvar.

Om miljøterapi 

Miljøterapi har relasjonsarbeid og alliansebygging som grunnlag, dette oppnås gjennom struktur og planlagt samspill. Miljøterapien tar utgangspunkt i observasjoner av symptomer, fungering, atferd og endring, og den må tilpasses den enkelte pasients behov, ressurser og mål. Miljøtiltakene skal være effektive og, så langt det er mulig og faglig tilrådelig, planlegges og gjennomføres i samråd med pasienten.

 

Målet ved akuttpsykiatrisk miljøterapi er i første omgang å hjelpe pasienten og bli mottakelig for videre behandling. Man skal trygge pasienten og dempe symptomtrykk. Miljøterapien skal bidra til at basale behov som søvn, mat, aktivitet og hygiene ivaretas, samt ev. mottak av medisiner.

 

Observasjoner og tiltak skal fremkomme skriftlig i pasientdokumentasjon. Se Dokumentasjon.

I MØTE MED PASIENT 

Gjennom felles holdninger, verdigrunnlag og handlinger vil man kunne sikre et godt behandlingsmiljø for pasientene. Miljøterapeutiske tiltak er helt avhengig av et godt behandlingsmiljø. Et godt behandlingsmiljø er avhengig av holdninger, verdier og handlinger fra de som møter pasienten.

Holdninger

  • En anerkjennende holdning skal råde i alle møter med pasienten gjennom respekt, empati og engasjement slik at man hjelper pasienten å håndtere egen sykdom.

 

Verdigrunnlag

  • Verdien man legger til grunn i god miljøterapi skal være preget av menneskelig nærhet og god fagkunnskap.

 

Handlinger

  • Når man utfører en bestemt handling, er handlingen en konsekvens av våre eksisterende holdninger og verdier. Hvorfor handler man som man gjør i møte med pasienten?

 

Allianse og relasjon

  • Forutsetning for å skape en terapeutisk relasjon, er at man oppnår en god allianse med pasienten. En god allianse gir opplevelse av delt forståelse, kunnskap og mål. I møte med pasienter kan man bli utfordret på egne følelser, man må derfor være bevisst overførings- og motoverføringsreaksjoner. Se Ordforklaringer.

 

Eksempler på miljøterapeutiske holdninger
Nysgjerrig og tilstedeværende
  • Vær mentalt forberedt og tilgjengelig for samtaler. Vær oppmerksomt tilstede og tilgjengelig for pasienten her og nå. Lytt aktivt, forsøk å få tak i budskapet, og bekreft og forsterk betydningen. Det skal være samsvar mellom ord og handling.
Respektfull og likeverdig
  • Møt pasienten med respekt og ta utgangspunkt i at alle mennesker er likeverdige, men med ulike utfordringer. Vær bevisst maktubalansen mellom pasient og helsepersonell, og hvordan du forvalter denne på en ansvarsfull måte.
Perspektivtakende
  • Vær bevisst på at egne tanker om pasienten eller virkeligheten ikke nødvendigvis representerer sannheten. Å kunne se situasjoner fra forskjellige perspektiver vil kunne føre til økt fleksibilitet, empati og forståelse for pasienten.
Anerkjennende og empatisk
  • Se hele mennesket, ikke kun diagnosen eller atferden. Møt pasienten med aksept og valider pasientens opplevelser og «virkelighet» fremfor å realitetsorientere.
Selvreflekterende
  • Vær en god rollemodell. Praksis avspeiler ikke bare teorier og metoder, men hvem man er som person. Man må ikke bare forstå pasienten, men også søke å forstå seg selv, sine følelser og handlinger i møte med den andre. Dette øker evne til perspektivtaking.
Åpen og autentisk
  • Vær åpen og ærlig overfor pasienten. Pasienten trenger informasjon for å oppleve forutsigbarhet. Vær tydelig på hva du kan og ikke kan imøtekomme. Sunn konflikt gir mulighet for refleksjon og felles problemløsning.
Autonomifremmende
  • Ha tro på pasientens iboende ressurser og legg til rette for mestring og selvstendige valg i samhandling. La pasienten bestemme så mye som situasjonen tillater, slik at pasienten kan ta mer og mer ansvar for eget liv. La pasienten få tid og famle litt.
Vær bevisst på den maktubalansen som kan oppstå mellom pasient og ansatt. Denne gir både mulighet til å myndiggjøre og innfri ønsker, men også til å krenke og nekte ønsker. Maktubalansen og bruken av tvang vil kunne utfordre god relasjonsdannelse, men ved aktiv og omsorgsfull oppfølging kan risikoen reduseres.