Anti-nukleære antistoffer, P

Sist oppdatert: 27.02.2024
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 1.5
Forfatter: Yngvar Tveten
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Anti-nukleære antistoffer er en fellesbetegnelse på antistoffer mot ulike cellekjerneantigener. Et positivt ANA-resultat gjenspeiler at det er antistoffer til stede for ett eller flere av følgende analytter: anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA). ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1) og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase).

Indikasjoner 

I diagnostisk øyemed ved mistanke om systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre systemiske bindevevssykdommer eller ‘kollagenoser‘. Gjentatt ANA testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn

Negativ

 

Kommentarer

ANA er ikke en egen test og svaret her er en konklusjon på resultatet av ENA -analysene. Denne konklusjonen kan være Positiv, Grenseverdi eller Negativ.


Positivt resultat ved ANA screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode, som titer, OD-ratio eller U/mL. ANA-screening med ELISA-teknikk innbefatter ofte kun et begrenset antall definerte spesifisiteter. Positivt resultat ved anti-ENA-subspesifisiteter angis enten kvalitativt som ”positiv” eller kvantitativt som OD-ratio eller units/mL.

Tolkning 

Ettersom laboratoriet ikke lenger utfører noen "ANA screening", henvises det til tolkning under de enkelte antistoffanalyser som inngår i Antinukleære antistoff ANA IgG.

 

Generelt er det imidlertid viktig å vurdere resultatene av disse enkeltanalysene i sammenheng, og sammenholde med klinisk problemstilling og diagnostiske kriterier for de ulike sykdommene.

 

Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:

  • Anti-RNP: Finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.
  • Anti-Sm: Er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
  • Anti-SS-A(Ro): Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Er ved SLE assosiert med neonatal lupus erythematosus, medfødt hjerteblokk, fotosensitiv dermatitt, interstitiell lungesykdom og såkalt ‘ANA-negativ‘ SLE. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.
  • Anti-SS-B(La): Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SS-A, og ses meget sjelden uten samtidig anti-SS-A.
  • Anti-Scl-70: Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.
  • Anti-Jo-1: Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.
  • Anti-dsDNA (anti-nativt DNA): Tilstedeværelse av slike antistoffer i høyere titre er nær patognomonisk for SLE. Anti-dsDNA-titer/-nivå kan hos noen pasienter med SLE, men ikke alle, reflektere sykdomsaktivitet. Det kan være en fordel å bekrefte annti-dsDNA påvist ved ELISA med en annen teknikk, for eksempel immuncytologi med Chritidia luciliae som antigen.
  • Antistoff mot centromer (anti-CENP-B): Er ved systemisk sklerose assosiert med en begrenset kutan form, Raynaud-fenomener og CREST-varianten.

 

Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen. Husk at et titer kun er et semikvantitativt mål. Et titertrinns variasjon (to-fold eller fire-fold) opp eller ned regnes gjerne som innenfor metodens iboende variasjon og skal ikke tillegges diagnostisk betydning.

 

Feilkilder

Immunkomplekser og andre immunglobulinaggregater som finnes i pasientprøvene kan forårsake økt uspesifikk binding og produsere falsk positive resultater. SLE-pasienter som gjennomgår behandling med steroider eller immunsuppressiv behandling kan ha negative testresultater. Pasienter med revmatoid artritt som får anti-TNFα-blokkere som en del av sin behandling ha rapportert å produsere antistoff mot dsDNA.

Tilleggsinformasjon 

Analysemetode

  • Multiplex flow-immunanalyse.
  • BioPlex 2200, Biorad.
Analysen utføres ved

Avdeling for laboratoriemedisin, Skien.

Forventet svartid

Rutineprøver: innen 4 døgn, oftest påfølgende virkedag.

Utføres

Daglig unntatt helg.