Prehabilitering

Sist oppdatert: 30.04.2025
M1
Utgiver: Norsk forening for geriatri
Versjon: 1.0
Forfattere: Øystein Høydahl, Kristoffer Lassen, John Christian Glent, Elin Kismul Aakre, Guro Kleve, Nina Ommundsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt om prehabilitering 

Prehabilitering innebærer en intervensjon i tiden fra diagnose til operasjon med hensikt å øke pasientens funksjonelle kapasitet for å være bedre rustet til å tåle det kirurgiske inngrepet. Kunnskapsgrunnlaget for effekten av prehabilitering er foreløpig begrenset hos eldre, men stadig flere studier viser effekt av prehabilitering og denne tilnærmingen anbefales derfor for å øke funksjonell kapasitet preoperativt1. De fleste studier av prehabilitering innen onkologi er fra kirurgisk behandling av kolorektalkreft. 

 

Prehabilteriteringen bør være multimodal og bestå av fysisk aktivitet (styrketrening og aerob trening), ernæringsintervensjon, optimalisering av komorbiditet, gjennomgang av medikamenter, røykestopp og psykososial oppfølging.

 

Figur 1. Prehabilitering

 

Dersom det ikke er tungtveiende grunner for at snarlig kirurgi må prioriteres (eksempelvis anemiserende blødning, stenoserende tumor eller intraktable smerter), bør man vurdere å utsette operasjon utover pakkeforløpsfristen hos eldre pasienter for å gjennomføre prehabilitering2. Unntak vil være pasienter i en åpenbar palliativ situasjon, samt pasienter med nedsatt kognitiv funksjon, manglende motivasjon og funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør trening. 

Forslag til gjennomføring av prehabilitering 

Det kan være praktisk utfordrende å gjennomføre god prehabilitering uten et dedikert team i felles lokaler, men her følger forslag til gjennomføring:

    

Fysisk aktivitet

  • Alle pasientene skal henvises til sykehusets fysioterapiavdeling eller Pusterommet ved diagnose. Pusterom finnes ved 21 sykehus i Norge og tilbyr gratis trening til kreftpasienter fra diagnose til 6 måneder etter avsluttet behandling.
  • Pusterommene har også et digitalt tilbud som kan tilbys der reisevei eller pasientens helsetilstand vanskeliggjør fysisk oppmøte.
  • Dersom pasienten grunnet alder eller skrøpelighet ikke er i stand til å gjennomføre strukturert prehabilitering, bør fysioterapeut gi forslag til øvelser og aktiviteter pasienten kan gjøre på egen hånd frem mot operasjon, fortrinnsvis i samarbeid med kommunal hjemmefysioterapi. Pasienter som er svært ustø bør trene i samarbeid med fysioterapeut.

  

Ernæring

  • Råd om 3 hovedmåltid og 2 mellommåltider hver dag.
  • Råd om å øke mengde protein og energi i kosten, se lenke: unn.no
  • Resept på næringsdrikk (næringsdrikk fås på blå resept ved gitte kriterier, dette kan søkes om digitalt via Helfo). 

 

Røykestopp

  • Muntlig oppfordring samt bruk av Helsedirektoratets veileder for strukturert røykeavvenning før kirurgi (helsedirektoratet.no)

 

Geriatrisk vurdering og oppfølging (Vurdering og oppfølging, Tabell 1)

  • Kartlegging av skrøpelighet og funksjonsnivå
  • Gjennomgang av medikamenter
  • Optimalisere behandling av komorbiditet
  • Iverksette kommunal hjelp hvis nødvendig, for eksempel kreftkoordinator i kommunen og/eller demensteam dersom man avdekker kognitiv svikt 

 

Psykososial oppfølging

  • Ukentlig telefonsamtale med sykepleier

Referanser 

1. McIsaac, D. I., Gill, M., Boland, L., et al. Prehabilitation in adult patients undergoing surgery: an umbrella review of systematic reviews. Br J Anaesth, 2022. DOI: 10.1016/j.bja.2021.11.014
2. Curtis, N. J., West, M. A., Salib, E., et al. Time from colorectal cancer diagnosis to laparoscopic curative surgery-is there a safe window for prehabilitation? Int J Colorectal Dis, 2018. DOI: 10.1007/s00384-018-3016-8