Luteiniserende hormon (LH) er et gonadestimulerende hormon som produseres i hypofyseforlappen. Hos kvinner stimulerer LH ovulasjon, opprettholder corpus luteums funksjon og stimulerer produksjonen av progesteron. LH stimulerer også ovarienes produksjon av bl.a. testosteron og androstendion. Hos menn stimulerer LH testosteronproduksjonen i testiklenes interstitialceller (Leydigceller).
Diagnostikk av sykdommer i hypothalamus-hypofyse-gonadesystemet. Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Menstruasjonsforstyrrelser. Tidlig, sen eller manglende pubertetsutvikling. Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser testosteron og/eller anabole steroider.
Pasientforberedelse
Hos kvinner i fertil alder må prøvetakingstidspunktet sees i relasjon til dato for siste menstruasjon. Prøven bør tas 2 - 5 dager etter første blødningsdag.
Prøvetaking og holdbarhet
Serum. Holdbart 5 dager i romtemperatur. 14 dager ved 2-8 °C.
Pasientgruppe | IU/L | Ref. |
Kvinner | ||
Follikkelfase | 2,4–13 | 1 |
Eggløsningsfase (midtsyklisk topp) | 14–96 | 1 |
Lutealfase | 1,0–11 | 1 |
Postmenopausalt | 7,7–59 | 1 |
Menn | 1,7–8,6 | 1 |
Kommentarer
Barn har meget lave konsentrasjoner av LH i blodet. I puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. LH frigjøres i pulser slik at konsentrasjonen fluktuerer gjennom døgnet. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. Den høyeste konsentrasjon er like før ovulasjonen og kalles for «midtsyklustoppen». LH-konsentrasjonen stiger perimenopausalt, som et resultat av den sviktende ovariefunksjonen, og er forhøyet i flere tiår etter menopause. Økningen i LH er er mindre enn økningen i FSH. I høy alder synker verdiene noe igjen, men de ligger som regel innen referanseområdet. I graviditeten er konsentrasjonen meget lav. Ca. 2 uker etter fødselen påvises konsentrasjoner svarende til nivået i første del av follikkelfasen. Hos voksne menn svarer konsentrasjonen omtrent til basalnivået hos fertile kvinner.
Metode
Elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen).
Analysesvarene må sees i sammenheng med pasientens alder, kjønn og menstruasjonsfase. Som regel bør LH vurderes sammen med FSH og østradiol hos kvinner og sammen med FSH og testosteron hos menn.
Høye verdier sees ved primær gonadesvikt. Moderat forhøyet verdi, spesielt i forhold til FSH- og østradiolnivået, kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Høy LH kan også sees ved pubertas praecox av hypothalamisk årsak.
Lave verdier: Ikke målbare/lave verdier med samtidig lav østradiol hos kvinner og lav testosteron hos menn gir mistanke om sykdommer eller skader i hypothalamus eller hypofysen. Det samme kan observeres ved forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen pga. anorexia nervosa, treningsindusert amenoré, betydelig stress eller alvorlig sykdom. Det sees også ved bruk av opiater, p-piller, suprafysiologiske doser testosteron og anabole steroider. Ved pseudopubertas praecox forårsaket av svulster eller hyperplasi av binyrene vil LH-konsentrasjonen ofte være lav.
Feilkilder
Den kjemiske likheten mellom LH og hCG kan med enkelte analysemetoder gi falskt forhøyet LH ved tilstander med høye konsentrasjoner av hCG, for eksempel ved graviditet og hCG-produserende svulster.
Antistoff hos pasienten mot antistoffer som brukes i analysen, kan interferere og gi feil svar (oftest falsk forhøyet verdi). Det bør ikke tas prøver fra pasienter som med høye biotindoser ( > 5 mg/dag), før minst 8 timer etter siste biotininntak.
I sjeldne tilfeller kan interferens oppstå på grunn av ekstremt høye titre av antistoff mot analytt-spesifikke antistoffer, streptavidin eller rutenium.