Måling av AED-konsentrasjonen i blodet

Arbeidsgruppens anbefaling:

• Vi foreslår å måle konsentrasjonen av det antiepileptiske legemidlet i blodet ved blant annet terapisvikt, ved mistanke om bivirkninger, interaksjoner eller manglende etterlevelse av behandlingen, samt under graviditet
• Hvor ofte slike målinger bør foretas, vil avhenge av den kliniske problemstillingen

Anbefaling: Våre forslag.

Dokumentasjon: Middels/lav kvalitet. Klinisk erfaring.

Konsentrasjonen av de fleste legemidler mot epilepsi kan måles i blodet. For disse legemidlene finnes et referanseområde. Dette ”terapeutiske vinduet” bør benyttes med varsomhet ettersom enkelte pasienter kan ha sin optimale konsentrasjon (den som gir best balanse mellom effekt og bivirkninger) utenfor dette vinduet. Ev. kan enkelte pasienter få doserelaterte bivirkninger selv på ”subterapeutiske” konsentrasjoner. I dag snakker man om ”individuelle terapeutiske vinduer”1.

I en del situasjoner kan det være nyttig å måle legemiddelkonsentrasjonen i blodet:23

• Ved terapisvikt
• Ved doseøkning av legemidler med ikke-lineær kinetikk (fenytoin) eller autoinduksjon (karbamazepin)
• Ved mistanke om interaksjoner med andre legemidler ev. endring av komedikasjon
• Ved mistanke om doserelaterte bivirkninger
• Hos barn i rask vekst
• Ved graviditet pga store endringer i fysiologi og kinetikk
• Ved lever- nyre- eller mage-tarmsykdom
• Hos eldre med sviktende organfunksjon og endring i fysiologi og kinetikk
• Ved skifte til et generisk preparat eller mellom ulike generika
• Ved mistanke om manglende etterlevelse av behandlingen
• Som en del av kvalitetssikringen av behandlingen

Hvor ofte man bør måle serumkonsentrasjonen av legemidlet må baseres på en klinisk vurdering.

Som beredningsform er tabletter eller kapsler best. For å oppnå en så jevn legemiddelkonsentrasjon i blodet som mulig, er depotformuleringer å foretrekke. At fenytoin, valproat, levetiracetam,lakosamid og brivaracetam også kan gis intravenøst, er en fordel.