Femurfraktur - Periprostetisk proksimal

Smerte etter traume. For pasienter med smerter og osteolyse omkring protesen som tegn på løsning er ofte et mindre traume tilstrekkelig for fraktur.

Rtg. i to plan, eventuelt supplert med CT

Vancouver:

• Type A: Trokantær fraktur.
• Type B: Fraktur rundt protesen.
  • Type B1: Fast protese.
  • Type B2: Løs protese.
  • Type B3: Løs protese og bentap.
• Type C: Fraktur distalt for protesen.

I påvente av behandling stabiliseres ekstremiteten i sengen.

Type A

Udislokerte: Konservativt. Mobilisering til smertegrensen.

Dislokerte: ORIF med f.eks. kabler, kloplate. Vurder konservativ behandling ved kontraindikasjoner mot kirurgi og/eller lite smerter og mobiliserbar pasient.

Type B1

ORIF med lateral plateosteosyntese med adekvat lengde og skruer rundt protesen.

Langs protesen festes platen med Locking Attachment Plate (3,5 mm skruer); butte periproteseskruer, lange skruer der mulig, og kabler er mulig i tillegg. Kabler kan være god reposisjonshjelp, men ikke ment som osteosyntese alene. Lang skråfraktur nedenfor implantatet har rimelig tilhelingspotensiale. Tverre frakturer i nivå med stamme eller sementpropp gror dårlig og bør ha strukturelt allograft. Disse kan også vurderes for langstammet revisjon.

Type B2

Som B1 + revisjon til langstammet femurkomponent, fortrinnsvis usementert stamme med distal forankring og mulighet for sperring. Hos eldre skrøpelige pasienter med sementert protese, bør sement-i-sement revisjon vurderes.

Type B3

Som B2 + ev. benpakking. Vurder strukturelt allograft.

Type C

Lateral plateosteosyntese som B1, ev. med strukturelt allograft.

Operatør vurderer grad av osteopeni og stabilitet av osteosyntese. Hovedregelen er belastning til smertegrensen hos eldre.

Infeksjon, osteosyntesesvikt, non-union. Ved proteserevisjon er det øket risiko for infeksjon og luksasjon. Økt mortalitet.

Kontroll etter 6 og 12 uker med rtg.