Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler

Sist oppdatert: 31.05.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: Kristian Tonby, June Utnes Høgli, Hilde Sporsem
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Formål 

  • Sikre adekvate serumkonsentrasjoner av antimikrobielle midler under behandling
  • Unngå toksiske bivirkninger

Generelt 

  • Viktig at serumkonsentrasjonsprøve tas til rett tidspunkt i forhold til siste dose gitt
  • Variasjon i serumkonsentrasjoner skyldes ofte feil tidspunkt for prøvetakning i forhold til siste dose gitt
  • Ofte anbefales serumkonsentrasjonsprøve tatt like før inntak av neste dose (bunnkonsentrasjon)
  • Første serumkonsentrasjonsprøve tas ved steady state (likevekt)
  • Nødvendig doseendring igangsettes når prøveresultatet foreligger
  • Hos pasienter som får antimikrobielle midler med lange doseringsintervaller, f.eks vankomycin hos pasienter med redusert nyrefunksjon, bør serumkonsentrasjon foreligge før en gir det antimikrobielle middelet

Fremgangsmåte 

Aminoglykosider

 

LINK til pdf versjon: prosedyre-aminoglykosider.pdf

 

Vankomycin

Generelt

  • Vankomycin kan doseres som intermitterende eller kontinuerlig infusjon
  • Kontinuerlig infusjon anbefales til kritisk syke og pasienter med økt clearance
  • Vurdering av serumkonsentrasjon og dosering kan utføres enten som 1) Bunnkonsentrasjonsmåling 2) AUC og 3) Bayesiansk metode
  • Tradisjonelt har bunnkonsentrasjonsmålinger vært benyttet, men AUC0-24t/MIC anbefales især ved alvorlige infeksjoner med MRSA
  • AUC er ikke anbefalt, og bunnkonsentrasjonsmåling skal brukes, ved CNS-infeksjoner, ustabil nyrefunksjon og ved nyreerstattende behandling
  • For beregning av AUC benyttes kalkulatorer, se oversikt kalkulatorer under figur
  • For detaljer om dosering og serumkonsentrasjonsmålinger se: OUS eHåndbok - Ordinering, administrering og monitorering av intravenøs vankomycin til voksne og Vankomycin - Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS).
  • Viktig om bivirkninger av vankomycin
    • Nefrotoksisitet og ototoksisitet er sjeldne, men alvorlige bivirkninger
    • Risikofaktorer bivirkninger: økt behandlingsvarighet, høye serumkonsentrasjoner, høy alder, andre nefro- og/eller ototoksiske legemidler (f. eks aminoglykosider og furosemid).
    • Obs infusjonsrelatert bivirkning: «Red man syndrome», relatert til infusjonshastighet. Maksimal infusjonshastighet ved administrering er 1 g/time.
    • Ha lav terskel for kontakt med klinisk farmasøyt, farmakolog eller infeksjonsmedisiner for hjelp til dosering, spesielt hos pasienter med
      • behandling med vankomycin > 48 timer
      • økt clearance
      • kritisk syke
      • redusert nyrefunksjon

 

Flytskjema for vankomycin

  • Bruk av metningsdose gjør at terapeutisk serumkonsentrasjon oppnås raskere
  • Metningsdose bør vurderes hos alle pasienter, spesielt hos de med kritisk sykdom

 

  • Standardosene i figuren gjelder for de med normal nyrefunksjon, for dosering ved redusert nyrefunksjon se: eHåndbok - Ordinering, administrering og monitorering av intravenøs vankomycin til voksne 
  • Hos pasienter med fedme, redusert nyrefunksjon og/eller de som får nyreerstattende behandling bør en lavere metningsdose på 20-25 mg/kg vurderes
  • Flere internasjonale retningslinjer angir imidlertid at en bunnkonsentrasjon på 10-15 mg/L vil være  tilstrekkelig ved mindre alvorlige infeksjoner.  

 

Kalkulatorer uten betaling 

  • VanCalc: Utviklet ved OUS. Baserer seg på to serumkonsentrasjonsmålinger (topp- og bunnkonsentrasjon, helst tatt i samme doseringsintervall). Anvendbar ved steady state. Beregner AUC.
  • FarmCalc: Utviklet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Baserer seg på to serumkonsentrasjonsmålinger (topp- og bunnkonsentrasjon, helst tatt i samme doseringsintervall). Anvendbar ved steady state. Beregner AUC.
  • VancoPK: USA-basert. Krever registrering. Både ett- og to-punktsmålinger kan brukes. Baserer seg på populasjonsdata og bayesiansk programvare.

 

Kalkulatorer som krever betaling 

  • DoseMeRx: USA-basert. Både ett- og to-punktsmålinger kan brukes. Baserer seg på populasjonsdata og bayesiansk programvare.

 

ANDRE ANTIMIKROBIELLE MIDLER

  • Det kan være aktuelt å måle serumkonsentrasjonen av noen antimikrobielle midler:
    • brukt i langtidsbehandling (f.eks behandling av osteomyelitter eller mykobakterieinfeksjoner), særlig hos pasienter med kronisk nyre- eller leversvikt, over eller undervekt, eller ved terapisvikt.
    • ved forlenget eller kontinuerlig infusjon 
    • ved økt clearance eller kritisk sykdom
  • NB: ulike prøver krever ulike forhåndsregler ved blodprøvetaking, les egne instrukser. Se linker under.
  • Følgende analyseres på de fleste sykehus: gentamicin, vankomycin og tobramycin
  • Oslo universitetssykehus analyserer: piperacillin, meropenem, kloksacillin, linezolid (Rikshospitalet), amikacin (Ullevål), systemiske soppmidler (azoler) (Rikshopitalet). Se Farmakologiske analyser – Rikshospitalet
  • Universitetssykehuset Nord-Norge analyserer: rifampicin Se labhandbok.unn.no
  • Prøver til laboratorier i andre land kan sendes, følg lokale prosedyrer.
  • Spesielt for antimykotka:
    • Ved langtids behandling ( > 2-3 uker) med et azol eller flucytosin bør det måles serumkonsentrasjoner grunnet store individuelle forskjeller i metabolisme.
    • Azolene har stort potensiale for interaksjoner, og interaksjonsanalyse må alltid gjøres. Særlig aktuelt er HIV-medikamenter, immunsuppresiva, fenytoin, warfarin og benzodiazepiner.
    • Serumkonsentrasjonen skal vanligvis tidligst måles etter 5 døgn i behandling og kan gjentas regelmessig under langtids behandling.
  • Konsentrasjonsmåling er tilgjengelig for følgende antimykotika (prøver tas rett før neste dose, ønsket terapiområde i parentes):