Tibia - Skaftfraktur

Kan være lavenergiskade etter vridning. Tilheler vanligvis ukomplisert.

Rtg. gir diagnosen i nær alle tilfeller, unntaket er de minste barna med fissurer i tibia og hvor eneste tegn på fraktur er at barnet plutselig ikke vil gå. Kontrollrtg. vil da vise callusstripe.

Etter AO.

Bløtdelsskader. Kar- og nerveskader ved høyenergiskader.

Konservativ behandling med høy gips, ev. etter reposisjon, vil vanligvis føre til målet. Ved stor hevelse anlegges primært en semisirkulær gips, som deretter forsterkes etter 1-2 uker. Isolerte tibiafrakturer har en tendens til å gå i varus, derfor skal gipsen ha noe valgusspenn. Frakturer med bajonettstilling er instabile. Distale transverse tibiafrakturer har en tendens til å utvikle rekurvatum og skal derfor gipses i spissfot, ev. reponeres og pinnes.

TEN nagling vurderes hos eldre barn. Ordinær intramedullær nagle vurderes nær vekststopp.

Platefiksasjon med 3,5 mm LCP plate, kan indisert ved uakseptabel stilling men er ikke førstevalg.

Det skal anlegges trykkmonitorering i fremre legglosje ved høyenergiskader. Se avsnittet kompartmentsyndrom hos barn.

Belastning i takt med tilheling og stabilitet. Eventuell fysioterapi for bevegelsestrening og quadricepstrening så snart tilhelingen tillater dette.

Barnehagebarn blir moblisert til rullestol siden de har vanskelig for å bruke krykker. Skolebarn kan forsøkes moblisert opp med krykker, evt rullestol de første 6 ukene.

Pseudartroser er sjeldne. Losjesyndrom er uvanlig hos barn, men må utelukkes dersom klinikk. Aksefeil og/ eller anisomeli kan oppstå og bedømmes når frakturen er tilhelet.

• Ved konservativ behandling:
• Ktr 1-2 uker med rtg.
• Ortose kan anlegges etter ca. 4 uker hos eldre barn.
• Avsluttende ktr etter 6 - 8 uker med rtg
• Ved operativ behandling:
• Intramedullære nagler eller platefiksasjon kontrolleres etter ca 6 uker med rtg
• TEN nagler fjernes etter 6-9 mnd.