Rutinemessig monitorering av LMWH er ikke indisert. Analysering av anti-Xa-aktivitet er stort sett kun indisert ved bruk av terapeutiske doser LMWH der det er mistanke om endret biodistribusjon av LMWH; spesielt ved betydelig overvekt, graviditet, barn (spesielt premature/nyfødte) og ved nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 30 mL/min/1.73 m2) og hos hemodialysepasienter. Bestemmelse av anti-Xa-aktivitet kan også være nyttig dersom det ikke oppnås forventet effekt av LMWH-behandling eller ved blødning under behandlingen.
Anti-Xa-aktivitet kalibrert med LMWH kan IKKE benyttes til å vurdere konsentrasjon av rivaroksaban, apixaban eller edoxaban. Prøven må da sendes OUS.
Pasientforberedelse
Prøven tas ca. 4 timer etter injeksjon av LMWH for bestemmelse av terapeutisk konsentrasjon. Til sammen bør minst tre injeksjoner være gitt før prøve tas til vurdering for å oppnå "steady-state." Ved spørsmål om akkumulering kan det være nyttig å ta prøve rett før ny injeksjon (trough-verdi).
Prøvetaking
Na-citratrør: Prøverøret fylles helt for å unngå fortynningsfeil og blandes 8-10 ggr umiddelbart etter prøvetaking.
Prøvebehandling
Prøverør leveres til felles prøvemottak, Senter for laboratoriemedisin umiddelbart etter prøvetaking.
Svartid
Prøven analyseres virkedager på dagtid.
Prøvebehandling
Prøven leveres direkte til hematologi/koagulasjon.
Prøven må sentrifugeres ved 2500G i 15 min. og plasma avpippeteres innen 1 time.
Avpippetert plasma fryses dersom det ikke analyseres umiddelbart.
Prøven analyseres virkedager på dagtid.
Holdbarhet
Resultatet av anti-Xa-aktiviteten, kalibrert med kalibrator for lavmolekylært heparin (LMWH), er et uttrykk for den biologiske effekten av LMWH, og vurderer grad av hemming av faktor Xa under behandlingen. Det finnes ulike prinsipper for måling av anti-Xa-aktivitet (med og uten tilsetning av antitrombin). I Norge bruker de fleste laboratorier kun aktivitetsmåling uten tilsetning av antitrombin og informasjonen nedenfor er derfor basert på denne type måleprinsipp.
LMWH har i stor grad erstattet ufraksjonert heparin (UH) som parenteralt antikoagulasjonsmiddel fordi det i de fleste situasjoner har like god effekt og er enklere å administrere. Risikoen for heparinindusert trombocytopeni (HIT) er betydelig lavere for LMWH enn for UH. Både LMWH og UH utøver sin viktigste effekt ved at de binder til antitrombin og derved øker hemmingen av fremfor alt koagulasjonsfaktorene IIa og Xa. UH har en uforutsigbar doseeffekt og må derfor monitoreres med analysen APTT, men fordi LMWH har en mer forutsigbar doseeffekt, er det i de fleste tilfeller ikke nødvendig å monitorere behandlingen. Noen unntak finnes (se indikasjon), og i slike tilfeller kan man bruke funksjonsanalyser som måler grad av anti-Xa-hemming i plasma, da APTT ikke egner seg for monitorering av LMWH.
Ved vurdering av antikoagulasjonsgrad av andre faktor Xa-hemmere (UH og direkte faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban)) kan man også benytte måling av anti-Xa-aktivitet, men da MÅ analysen sendes OUS.
Referanseområde: <0,1 IU/ml
Terapeutisk område:
Lavdosebehandling (profylakse): 0,2 - 0,4 IU/ml
Høydose terapeutisk behandling (3-4 timer etter injeksjon):
Resultat må tolkes ut fra indikasjon for LMWH-behandling (terapeutisk eller profylaktisk dose), tidspunkt for siste injeksjon, og om dosering blir gitt x1 eller x2 daglig.
Tolkning for øvrig se feilkilder.
Kolorimetrisk metode, STA-liquid Anti Xa på STA-R.