Mirtazapin

Mirtazapin (Remeron®) tilhører legemiddelgruppen antidepressiver.

Indikasjon for bruk av mirtazapin: Behandling av depressive episoder hos voksne.

For informasjon rundt forhold som kan påvirke serumkonsentrasjonen - se avsnittet "Annet".

Serumkonsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:

• Terapikontroll (som sammenligningsgrunnlag ved planlagt langvarig behandling)
• Manglende effekt/tap av effekt
• Mistanke om bivirkninger
• Interaksjoner (legemidler, kosttilskudd, røyking)
• Vurdering av medikamentetterlevelse
• Mistanke om forgiftning eller overdosering
• Endret organfunksjon (lever-/nyre-/hjertesvikt, GI-kirurgi)
• Kjente/mistenkte farmakogenetiske varianter av betydning
• Spesielle populasjoner: eldre, barn, gravide, avvikende kroppsstørrelse
• Dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område

Pasientforberedelser:

Blodprøven tas medikamentfastende (dvs rett før neste ordinære doseringstidspunkt) og når konsentrasjonen er i likevekt (5 halveringstider etter oppstart eller doseendring). Konsentrasjonslikevekt for tabletter nås etter 1-2 uker.

(Ikke-medikamentfastende prøvetaking kan være aktuelt ved f.eks forgiftninger eller mistanke om manglende etterlevelse.)

Prøvehåndtering:

Serumrør uten gel

Minimum 0,7 ml serum nå det bestilles en analyse; 1 ml når det bestilles flere analyser.

Prøven sentrifugeres og avpipetteres innen 2 timer. Serum oppbevares i kjøleskap til forsendelse.

Svartid:

Svartid er vanligvis 2-3 virkedager etter mottak i laboratoriet

50-350 nmol/L
Ved kombinasjonsbehandling med andre antidepressive legemidler kan også konsentrasjoner under referanseområdet gi god klinisk effekt.

Referanseområdet er basert på farmakokinetiske studier, og angir forventet konsentrasjonsområde for legemiddelet ved vanlig brukte doser.

Referanseområdet er veiledende. Det optimale konsentrasjonsområdet for den enkelte pasient kan derfor avvike fra dette. Serumkonsentrasjonsmålinger vør alltid relateres til klinisk tilstand. Referanseområdet for mirtazapin forutsetter prøvetaking 12-24 timer etter siste doseinntak.

Verdier over referanseområdet: kan skyldes langsom omsetning i CYP-systemet pga. interaksjoner og/eller genetiske forhold, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.

Verdier under referanseområdet: kan skyldes dårlig etterlevelse, hurtig metabolisme i CYP-systemet pga. genetiske forhold og/eller interaksjoner, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.

MBK-DS Analytisk variasjon - klinisk farmakologiske analyser

Farmakologiske data (tabletter)

Absorbsjon:
Raskt, biotilgjengelighet ca. 50%. Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 2 timer. Lineær kinetikk ved anbefalt dosering. Matinntak påvirker ikke farmakokinetikken.

Metabolisme:
Metaboliseres ved demetylering og oksidasjon, fulgt av konjugering. In vitro-data indikerer at CYP 2D6 og CYP 1A2 er involvert i dannelsen av 8-hydroksymetabolitten av mirtazapin. CYP 3A4 er antatt å være ansvarlig for dannelsen av N-demetyl- og N-oksidmetabolittene. Demetylmetabolitten er farmakologisk aktiv og ser ut til å ha samme farmakokinetiske profil som modersubstansen.

Eliminasjon:
Halveringstid 20-40 timer. Lengre halveringstider, opptil 65 timer, har vært observert. Kortere halveringstid er sett hos unge menn. Utskilles i urin og feces i løpet av få dager. Clearance kan være redusert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Utvalg av interaksjoner som kan påvirke serumkonsentrasjon av mirtazapin:
Fluvoksamin - økt konsentrasjon av mirtazapin (3-4 ganger i kasuistikker)
Ketokonazol - økt konsentrasjon av mirtazapin
Cimetidin - økt konsentrasjon av mirtazapin ( >50%)

Karbamazepin - nedsatt konsentrasjon av mirtazapin (60-70 %)
Fenytoin - nedsatt konsentrasjon av mirtazapin (50 %)
Rifampicin - nedsatt konsentrasjon av mirtazapin (40-70%)

Johannesurt vil kunne senke konsentrajonen av mirtazapin med 60-70 %.

For utfyllende informasjon om legemidlet se:
Preparatomtaler: www.legemiddelverket.no
Interaksjoner: www.interaksjoner.no

Kromatografisk metode på LC-MS-MS ved seksjon Drammen.