Senkningsreaksjonen (SR) er et uttrykk for hvor fort erytrocyttene sedimenterer i en vertikal blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger i vesentlig av grad av "pengerulldannelse" av erytrocyttene, som først og fremst øker med økt konsentrasjon av fibrinogen, men også med økte immunglobuliner (f.eks. monoklonal komponent). Erytrocyttagglutininer (f.eks. kuldeagglutininer) vil også kunne gi økt SR. Fibrinogen er et "akuttfaseprotein" som øker i konsentrasjon ved akuttfase/aktiv prosess (infeksjon, skade etc.). Dette gir i sin tur økt SR. Fibrinogenøkningen skjer relativt langsomt etter et stimulus som gir akuttfase/aktiv prosess, og SR er derfor en langsom parameter i forhold til f. eks. CRP.
Andre forhold påvirker også SR. Eksempelvis gir anemi økt SR, mens polycytemi gir lav SR.
SR brukes vesentlig mindre i dag enn tidligere fordi vi har fått andre markører for inflammasjon som responderer raskere og for de fleste formål er bedre. SR brukes likevel fortsatt ved en del tilstander:
Kontroll av inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt og Hodgkins sykdom. SR har en sen respons ved akuttfase og er derfor ikke indisert til hyppig kontroll (oftere enn 1 per uke) av akutte inflammatoriske tilstander under innleggelse.
Diagnostikk: Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Eventuelt ved diagnostikk av andre inflammatoriske tilstander. Enkelte steder brukes SR sammen med CRP for å vurdere varighet av inflammasjon, til dette formålet er fibrinogen antageligvis bedre egnet. SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
EDTA-blod Nordbyhagen.
Sitratblod 1,6 mL Vacuette BSG/ESR Kongsvinger.
Holdbarhet til prøvematerialet er 4 timer.
Metode:
Automatisert Westergrens metode. Analyseinstrument: Interrliner FRL XN (Mechatronics) Nordbyhagen og SRS 20/II Kongsvinger.
Aldersgruppe | mm/time | Ref. |
< 15 år: | 0–10 | 4 |
15–50 år, kvinner: | 0–20 | 4 |
15–50 år, menn: | < 15 | 4 |
> 50 år, kvinner: | < 30 | 4 |
> 50 år, menn: | < 20 | 4 |
Kommentarer
Gravide og brukere av p-piller har noe høyere verdier (2). SR øker litt med økende alder.
Metode
Automatisert Westergrens metode Nordbyhagen. Analyseinstrument: Interrliner FRL XN (Mechatronics).
Manuell Westergrens metode Kongsvinger.
SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjelden særlig høye verdier (< 30 mm/time). SR anses likevel fortsatt å ha en viss verdi ved visse tilstander, f.eks. arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige/kroniske infeksjoner. Svært høye verdier ( > 70–100 mm/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander, men selv ved SR > 100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon (3).
Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien oppnås, og normaliseringen tar ofte flere uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1–2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Også forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av steroider senker SR.
Feilkilder
Koagulert prøve. Temperaturen ved måling er med Westergrens metode anbefalt å være 18–25 °C. Høyere temperatur gir falskt forhøyet SR, og lavere temperatur gir falskt lav verdi.
Fincher, R. M. and M. I. Page (1986). "Clinical significance of extreme elevation of the erythrocyte sedimentation rate." Arch Intern Med 146(8): 1581-1583.
Tietz NW. Clinical guide in laboratory tests. 4th edition. Philadelphia: Saunders; 2006.