Ultralyd abdomen (6+)

Ultralydundersøkelse er en trygg metode som på grunn av utviklingen med robuste, små bærbare apparater er velegnet til bruk ved sykesengen, i akuttmottak og i poliklinikker. Ultralyd er en rask og nyttig metode som gir viktig tilleggsinformasjon til den kliniske undersøkelsen.

Det finnes flere måter å undersøke de abdominale organer på. I ØH-situasjoner kan man gjøre raske, målrettede undersøkelser av konkrete problemstillinger (Point-of-care ultralyd/POCUS). For ordinær UL abdomen bør man lære seg en systematisk rekkefølge å skanne de ulike organsystemer slik at man unngår at noe blir oversett.

Man starter som regel undersøkelsen med pasienten i ryggleie. Kontakt-gel påføres huden slik at proben har god akustisk kontakt med huden. Man undersøker pasienten i ulike snittplan. Herunder presenteres 6+, en standardisert måte å gjøre dette på.

Figur 1: De ulike snittplan og stasjoner i 6+ metoden, her vist med abdominale projeksjoner.

Stasjon 1: Transversalsnitt i epigastriet. Man orienterer seg etter de kjente anatomiske landemerker: Aorta, vena cava, a. mesenterica superior, pancreas og lever. Man skanner systematisk gjennom det meste av lever og pancreas. Ofte lurt å be pasienten puste dypt inn for å få med hele venstre del av lever. Å be pasienten blåse opp magen eller gi 2 glass vann å drikke kan ofte bedre innsynet til pancreas. Aorta kan lett følges i caudal retning til delingen i nivå med umbilicus.

Stasjon 2: Lengdesnitt epigastriet. Man undersøker v. cava, aorta med avgående kar i lengderetning og retroperitoneale lymfeknuter. Det er også lett å avbilde magesekken (antrum) i samme lengdesnittet. Her kan man måle hastigheter i a. mesenterica sup. og i truncus coeliacus.

Stasjon 3: Skråsnitt subcostalt. Galleblæren kan ha varierende leie, som gjør at man noen ganger har vanskeligheter med å finne den. Pasienten bør i slike tilfeller undersøkes fastende. Galleblæren ser man som regel godt både fra ventral subcostal vinkling og intercostalt fra lateralsiden. Be pasienten puste dypt inn og holde pusten slik at du kan skanne gjennom hele leveren.

Stasjon 4: Transversal- og lengdesnitt fra høyre lateralflate. Man skifter posisjon og grep om lydhodet og skanner lever, portalområde, galleveier og høyre nyre fra lateralflaten intercostalt og subcostalt. Lever- og nyreparenchym sammenlignes. Farge-Doppler og pulset Doppler brukes til å estimere retning og hastighet i vena porta. Vv. Hepatica kan visualiseres og sjekkes for trifasisk flowkurve med pulset Doppler.

Figur 2: Ultralydbilde av lever og galleblære med galleblæresteiner tatt fra stasjon 4.

Stasjon 5: Snitt fra venstre lateralflate. Så flytter man lydhodet til venstre flanke og lokaliserer milten intercostalt bak midtaxillærlinjen. Lengden måles. Deretter tilstreber man en fremstilling av nyrene fra pol til pol i både parallell- og transversalplan. Halepartiet av pancreas vil ofte kunne sees fra venstre flanke gjennom milten.

Stasjon 6: Transversal- og lengdesnitt over symfysen. Det lille bekken undersøkes best når urinblæren er fylt. Både prostata, rektum, uterus og evt. eggstokkene kan da som regel sees. Bak prostata/vagina får man ofte innsyn til rectum.

Stasjon +: Orienterende skanning av tarm. Til slutt er det ofte relevant å gjøre en orienterende skanning av tarmer for å se etter ”target lesions”, fortykket tarmvegg eller dilaterte tarmsegmenter. Man kan starte i høyre fossa iliaca og identifisere iliacakarene, distale ileum og eventuelt appendix. Så følger man colon fra coecum, oppover kolon ascendens, tversover transversum, og i distal retning ned til sigmoideum. Etter hvert som man har fått noe trening, vil det være naturlig å improvisere snittplan og finne sin egen undersøkelsesstil. Man samarbeider hele tiden med pasienten slik at undersøkelsen kan utføres i ulike posisjoner for best mulig innsyn.