• Proksimal bicepsruptur S 46.1
• Distal bicepsruptur S 46.2

• Skjer under et tungt løft eller ved plutselig/uventet drag på kontrahert muskel.
• Vanligst hos middelaldrende menn, og kan være assosiert med steroidbruk.

• Smerter
• Hevelse
• Misfarging
• Pasienten har ofte hørt at senen røk
• Kraftreduksjon (vanskelig å vurdere grunnet smerter)

Ved proksimal ruptur

• Senen klumper seg distalt på overarmen (palpabel defekt proximalt)
• Det kan være ømhet i bicepsfuren proksimalt.
• Noe redusert fleksjonskraft (men kraften opprettholdes for en stor del via det korte hodet og ved en fungerende m. brachialis)

Ved distal ruptur

• Senen klumper seg noe proksimalt på overarmen
• Det kan være ømhet i innfestingen på proximale radius. Betydelig redusert supinasjonskraft i underarmen, mens m. brachialis ofte tar vare på mye av fleksjonskraften.

Krok-tegn:

Ved intakt bicepssene distal skal undersøker kunne få fingeren minst 1 cm innunder senen fra lateralsiden og kunne huke godt tak i denne. Bicepsaponeurosen (lacertus fibrosus) er et tynt og bredt bånd som strekker seg medialt fra senen over på flexor/pronatormuskulaturen. Denne kan være intakt ved seneruptur og må ikke feiltolkes som intakt sene.

Radiologisk undersøkelser er oftest unødvendig, men MR kan benyttes ved tvil.

Konservativ behandling

Ruptur av biceps’ lange hode er hyppigst. Skal oftest ikke opereres, unntaket er unge pasienter med en akutt ruptur. Øvrige pasienter kan mobiliseres til smertegrensen. Skaden gir få sekveler annet enn noe redusert supinasjonskraft og en varig kosmetisk defekt hos de fleste.

Operasjonsindikasjon

• De fleste pasienter opereres dagkirurgisk, helst i løpet av en uke etter skaden.
• Hos pasienter med gamle skader eller pasienter med dårlig compliance, høy alder eller redusert allmenntilstand kan man vurdere å avstå fra operasjon. Pasienten må da være godt informert over varig svekkelse av særlig supinasjonskraft i underarmen og i varierende grad fleksjonskraft i albuen.
• Enkelte pasienter som ikke opereres utvikler smertefulle kramper i muskelen, dette kan være en indikasjon for en forsinket operasjon.

Reinserering av bicepssenen NCL 49

• Flatt bord
• Blodtomhet

To snitts teknikk. Dissekerer langs senekanalen i bøyefuren ned til tuberositas. Være forsiktig med a. brachialis og n. medianus. Holdesutur i senen som festes i peang. Med armen pronert føres så peangen ut mellom ulna og radius, og vil telte under huden ca 1 cm lateralt for margo posterior på ulna.

Et hudsnitt legges ca 4 cm armens lengderetning der peangen telter, muskelfascien spaltes og med armen fortsatt i full pronasjon dissekerer man stumpt gjennom EDC's/ECU's og supinators muskelfibre og blottlegger tuberositas radii.

Ulna blottlegges ikke, og det er viktig at peang'en ikke skraper langs periost på ulna da dette øker faren for senere synostose.

En selvholdende sårhake holder muskulaturen til side mens senerester fjernes fra biceps' fotavtrykk på tuberositas. Sikker sone for PIN-grenen fra n. radialis er ca 4 cm fra radiocapitellarleddet, svarende til distale avgrensning av tuberositas. Skrape med periostavløser til man har en frisk flate i senefestet.

Man forankrer så senen enten med to stk suturankre (Arthrex™ 5mm "Corkscrew" alt. Biomet™ 5 mm "Ti-Screw") eller 2 stk soft-anchor (Arthrex™ 2,6 mm "FiberTak" alt. Biomet™ 2,9 mm "JuggerKnot"). Fjerne èn av de to suturene som sitter i hvert anker. Så trekke den gjenværende suturen 2/3 gjennom ankeret og suturere senen ved hjelp av en fri nål. Til sist knyte endene ned mot ankeret, det distale ankeret først.

Teste bevegelighet og se at senen sitter ved fleksjon/ekstesnsjon/rotasjon.

Skylle rikelig gjennom begge snitt for å fjerne benmel. Dette for å forebygge synostoseutvikling.

Drag av den dype fascien lukkes med enkeltstående resorberbare 2-0 suturer. Huden lukkes med enkeltstående eller fortløpende 3-0 suturer.

Ingen gipslaske, kun elastisk bind fra axille til MCP og fatle.

• Pasienten får ikke gips men bør bruke fatle første 2 dager postoperativt. Dette virker smertelindrende og reduserer postoperativ blødning.
• Pasienten får deretter fri aktiv bevegelighet innenfor smertegrensen de første 8 ukene postoperativt. Skal gradvis øke leddutslag.
• Ingen vektbelastning over 1/2 kg og ingen passiv tøying.

Suturene fjernes hos fastlege 2 uker postoperativt.

Klinisk kontroll hos operatør 8 uker postoperativt.

På kontrollene sjekkes

• Fremre albuesmerte
• Bevegelighet/ROM
• Sensibilitet lateralt på underarmen
• Normal motorikk svarende til PIN
• Heteropisk bendannelse / synostose undersøkes med røntgen ved redusert bevegelighet

Det bør gå 3-6 mnd før armen utsettes for tyngre belastning, avhengig av hva slags aktivitet det er snakk om.

Pasienter som behandles konservativt for distal ruptur må påregne svekket fleksjon- og supinasjonskraft. Noen utvikler også smertefulle kramper i muskelen.

Re-ruptur og infeksjon etter operasjon er sjeldent, men forekommer. Ektopisk bendannelse er en fryktet senfølge, og risikoen øker ved mye irritasjon av ben/periost. Noen får varig redusert kraft og innskrenket bevegelighet.