Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Karbamid (urinstoff)
Sist oppdatert: 23.02.2021
Mer informasjon
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Labteknisk
Alternative analysenavn: urea, BUN- blood urea nitrogen
Analysesøk i IHR: P-Karbamid
Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum
Minimum: 0,5 mL serum
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 7 døgn
Kjøleskap: 7 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid
Utføres daglig
Analysemetode
Enzymatisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics
Klinisk
Indikasjon
Vurdering av nyrefunksjon. Vurdering av toksemigraden ved uremi.
Referanseområde
< 1 år: 0,7 – 5,0 mmol/L
1- < 18 år: 1,1 – 7,1 mmol/L
Kvinner 18 - 49 år: 2,6 - 6,4 mmol/L
Kvinner > 50 år: 3,1 - 7,9 mmol/L
Menn 18 - 49 år: 3,2 - 8,1 mmol/L
Menn > 50 år: 3,5 - 8,1 mmol/L
Resultat og tolkning
Høye verdier ses ved:
- Redusert ekskresjon på grunn av nedsatt glomerulusfiltrasjon eller ved lav diurese (økt tubulær reabsorbsjon)
- Økt produksjon på grunn av økt proteininntak, ved gastrointestinale blødninger, katabole tilstander (postoperativt, febertilstander, skjelettmuskelskade, immobilisering).
Lave verdier ses ved leversvikt og ved lavt proteininntak.
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
Urinstoff er den kvanitativt dominerende ekskresjonsformen for nitrogen, som vesentlig stammer fra nedbrytning av proteinenes aminosyrer. Urinstoff dannes i leveren ved en serie enzymatiske reaksjoner (ureasyklus), og produksjonen avhenger av proteininntaket. Urinstoff vandrer fritt over cellemembraner og fordeler seg likt i organismens væskerom. Ca. 1/3 diffunderer ut i tarmlumen og blir nedbrutt av tarmbakteriene. Resten blir utskilt i urinen ved glomerulær filtrasjon med etterfølgende tubulær reabsorbsjon. Den tubulære reabsorbsjonen og dermed utskillelsen i urin er avhengig av diuresen. Serumnivået av urinstoff er ikke noe godt mål for nyrefunksjonen, da det påvirkes av så mange faktorer (proteininntak, nedbryting av kroppsegne proteiner, diurese m.m.). Man regner imidlertid med at urinstoffkonsentrasjonen i serum korrelerer godt med opphopningen av toksiske substanser ved nyresvikt.
- Gå til avsnitt
- Labteknisk
- Klinisk
Lukk
