Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Karbondioksid (pCO2)

Sist oppdatert: 19.01.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Arterielt blod: Mistanke om respirasjonssvikt (kols, respiratorbehandling, oksygenbehandling). Sirkulasjonsforstyrrelser. Utredning av syre-baseforstyrrelser.

 

Venøst blod: Mistanke om / vurdering av vevsacidose.

Prøvetakingsrutiner 

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe

Kvinner og menn

kPa

Alle

4,7–5,9

 

Kommentar

Venøst blod: < 1,4kPa over arteriell verdi.

Tolkning 

Høye verdier av arteriell pCO2
Respirasjonssvikt (alvorlig lungesykdom), respiratorbehandling, sirkulasjonsforstyrrelser som f.eks. uttalt shunting. CO2-narkose, som kan ses ved alvorlig kols og samtidig O2-behandling. Kompensasjon av en metabolsk alkalose. Feil prøvemateriale (venøst i stedet for arterielt blod).

 

Høye verdier av venøs pCO2
I tillegg til årsakene nevnt i avsnittet over: Vevsacidose som ved redusert vevsperfusjon eller økt produksjon av CO2 pga. økt metabolisme (f.eks. feber).

 

Lave verdier
Hyperventilering, f.eks. ved hypoksi (lungesykdom, hjertesvikt, høydeopphold m.m.), angstutløst, langtkommet svangerskap, levercirrhose, kompensasjon av metabolsk acidose, forgiftning med acetylsalisylsyre, CNS-skade, feber, gramnegativ sepsis.

 

Feilkilder

Feil prøvemateriale. Tilblanding av luft. For lang tid fra prøvetaking til analysering.

Bakgrunn 

Karbondioksid produseres ved intracellulære stoffskiftereaksjoner. Et voksent menneske produserer ca. 20000 mmol karbondioksid/døgn. Dette er en betydelig mengde syre (CO2 blir i nærvær av vann og karbonsyreanhydrase omdannet til karbonsyre) som kroppen kvitter seg med ved å transportere CO2 til lungene hvor det blir ventilert ut.

 

Bikarbonatbuffersystemet (HCO3- + H+ ⇌ CO2 + H2O) spiller en viktig rolle i bufringen av H+-ioner, men effekten reduseres med økende pCO2. Ved å måle pCO2 i perifert veneblod, får man et inntrykk av pCO2 i kapillærene og dermed også av effektiviteten av buffersystemet i interstitiet og i intracellulærvæsken i skjelettmuskulaturen hvor bikarbonat­bufferen utøver sin hovedfunksjon hos pasienter med metabolsk acidose.

Målemetode og utførende laboratorium 

Analysen foregår på blodgassinstrumenter, som det finnes flere varianter av, på forskjellige avdelinger i Vestre Viken HF.

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

1. Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. TANO; 1995.

2. Halperin ML, Kamel KS, Goldstein MB. Fluid, Electrolyte, and Acid-Base Physiology: A problem based approach. Philadelphia: Saunders Elsevier; 2010. s. 44.