Degloverende skade

Degloverende skader er høyenergiskade, gjerne klem/skjærekrefter.

Ukjent forekomst er trolig noe underdiagnostisert. Det er vanligst i lår og bekken.

Degloverende skader er avulsjon av fettvev fra fascien med overrivning av blod- og lymfekar. Det dannes et patologisk hulrom som fylles av væske. Skadene kan være åpne eller lukkede. Overliggende hud kan være vital eller nekrotisk på grunn av direkte klemskade eller på grunn av devaskularisering.

Over tid resorberes hematomet og erstattes av serøs væske omgitt av et lag hemosiderin. Dette kan starte en inflammasjonsreaksjon som fører til kapseldannelse og kronifisering av lesjonen.

Degloverring er en klinisk diagnose.

Huden over har ofte abrasjoner etter traumet. Man kan palpere en fluktuerende oppfylning i akuttfasen og den degloverte huden kan løftes av underlaget. Hypermobil hud hvor det kan være tap av sensibilitet. Store degloveringsskader kan sees akutt på CT, ved kroniske lesjoner er MR best egnet for å kartlegge utbredelsen. Ofte diagnostiseres deglovering peroperativt ved at man kommer inn i lesjonen ved frakturkirurgi.

Små lesjoner kan behandles konservativt med kompresjon, evt nåleaspirasjon i kombinasjon med kompresjon. Lesjoner som oppdages peroperativt skal revideres og skylles godt, behandles med vakuumdren i etterkant.

Store lesjoner med vital hud skal behandles med insisjon, revisjon og grundig skylling. Vakuumdren legges gjennom intakt hud og skal ligge til det kommer under 50 ml/24 timer.

Dersom huden er nekrotisk skal man revidere som ellers og legge VAC og evt delhudstransplantere eller konsultere plastikkirurg ved behov.

Kroniske lesjoner/drensproduksjon i over 1 uke behandles i samarbeid med plastikkirurgisk avdeling. Avhengig av størrelse og lokalisasjon, kan mulige behandlingsalternativ være sklerosering og kompresjon, eller kirurgisk revisjon.

Kronifisering av lesjonen med kapseldannelse

Infeksjon i degloveringen kan spre seg til underliggende frakturer og osteosynteser.

Avhenger av lesjonens størrelse og andre skader.

Små lesjoner som behandles konservativ har svært god prognose. De fleste degloveringsskader tilheler, men kan kreve svært langvarig behandling med VAC og delhudstransplantasjon.

Åpne skader har økt risiko for infeksjon. Infeksjon i store degloveringer krever gjentatte kirurgiske inngrep og langvarig antibiotikabehandling.