Gravide kvinners rusbruk kan ha dyptgripende konsekvenser for fosterets sentralnervøse og fysiske utvikling og kan føre til forsinket eller varig svekket mental, motorisk, språklig og sosial utvikling. For fostre utsatt for mors bruk av narkotiske stoffer har det vært vanskelig å finne entydige sammenhenger mellom enkeltsubstanser og konkrete skadevirkninger. Dette skyldes blant annet at man sjelden finner et isolert stoffproblem hos den enkelte kvinne. De fleste er avhengige av flere ulike stoffer og alkohol. Dette gjør det vanskelig å skille alkoholens skadelige effekt på fosterutvikling fra effekten av narkotika. Ved bruk av rusmidler tett opp til fødselen vil barnet kunne utvikle abstinens kort tid etter at det er født. Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) kjennetegnes med hypersensitivitet for stimuli, sterk motorisk uro, høy og vedvarende gråt og stadig sugerefleks. Bruk av rusmidler som tilføres med sprøyter, øker risikoen for infeksjoner hos moren, bl.a. hepatitt, som også kan overføres til fosteret.

Et stort og jevnt alkoholkonsum kan gi skade i form av føtalt alkoholsyndrom (FAS). Det er en alvorlig og sammensatt skade som kjennetegnes ved veksthemning, redusert psykomotorisk utvikling og spesielle ansiktskarakteristika. Risiko for utvikling av FAS øker betydelig dersom daglig inntak av alkohol overgår 60 gram. Forskningen viser også at flere av skadene som oppstår i svangerskapet, varer livet ut. En vet også at et jevnt alkoholinntak gir risiko for prematur fødsel og infeksjoner hos det nyfødte barnet, som igjen gir økt risiko for sykdom, skader og død.

Jevn bruk av cannabis under graviditet gir moderat veksthemning og reduserer svangerskapslengden. Det er også økt hyppighet av redusert hodeomkrets og ansiktstrekk som likner dem en ser ved det føtale alkoholsyndromet etter som bruken øker. Funksjonelle forstyrrelser i nervesystemet ses også, bl.a. er det mistanke om økt risiko for utvikling av atferdsforstyrrelser som ADHD. Det er ikke kjent at moderat bruk av cannabis har teratogen effekt.

Gravide opioidbrukere får barn med gjennomsnittlig lavere fødselsvekt og mindre hodeomkrets enn barna til gravide som ikke er opioidbrukere. Spontanaborter forekommer hyppigere enn i normalbefolkningen. Barna har ofte behandlingstrengende abstinensplager etter fødselen og økt grad av atferdsmessige forstyrrelser, veksthemning og forstyrrelser i læreprosesser. Siden opioider ofte inntas i form av injeksjoner, kan både mor og foster få infeksjoner. Nyere, norske studier har imidlertid vist at metadon- og buprenorfinbehandling i svangerskapet gir liten risiko for fosteret.

Effekten av benzodiazepiner på foster er omdiskutert. Selv om flere studier har rapportert en assosiasjon med forskjellige misdannelser, har andre studier ikke funnet slik sammenheng. Risikoen er avhengig av dose samt kvinnens samtidige bruk av alkohol og tobakk. Generelt sett anses risikoen for misdannelser ved bruk i normale doser å være lav eller det er ingen risiko. Oksazepam er å foretrekke fremfor andre benzodiazepiner, da det ikke omdannes til aktive metabolitter og har en relativ kort halveringstid sammenliknet med f.eks. diazepam. Bruk av høye doser av diazepam over 30-40 mg daglig eller bruk over lengre perioder (misbruk) kan medføre akkumulering og økt risiko for misdannelser. Mot slutten av svangerskapet kan mors bruk av benzodiazepiner føre til at barnet etter forløsning får seponeringssymptomer. Brukt rett før fødsel får barnet også det som kalles «floppy-infant syndrome» med symptomer som hypotoni, hypotermi, pustebesvær, letargi og dieproblemer. Eventuelt bruk i svangerskapet må ikke avsluttes brått da det kan gi seponeringssymptomer hos både mor og barn.

Bruk under graviditet gir økt risiko for spontanabort, prematur fødsel, retensjon av morkaken, løsning av morkaken og økt blødning post partum. Dette har sannsynligvis sammenheng med den vasokonstringerende og uteruskontraherende effekten av de sentralstimulerende midlene. Det ses veksthemning, hemmet intellektuell utvikling og avvikende atferd med aggressivitet, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker hos barnet.

Det foreligger lite informasjon om risiko for fosteret dersom gamma hydroksybutyrat (GHB) inntas av gravide kvinner. Kardiovaskulære misdannelser, ekstremitetsmisdannelser og misdannelser i kjønnsorganer/urinveier er rapportert i litteraturen etter inntak av GHB i kombinasjon med ecstasy. Dyreforsøk har imidlertid ikke vist teratogene effekter av GHB. Det er imidlertid kjent at GHB krysser placenta og en kan derfor ikke utelukke påvirkning på fosteret.

Nikotin kan ha påvirkninger på fosteret gjennom hele svangerskapet. Den øker risiko for spontanabort i første trimester, og prematur fødsel og redusert fødselsvekt i siste trimester.

Veiledning og oppfølging av gravide som har et rusproblem er av stor betydning. Dersom bruken av rusmidler er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det gjøres vedtak om at en gravid rusmiddelbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet.