Humant epididymisprotein 4, P

Humant epididymisprotein 4 (HE4) er et glykoprotein med molekylvekt på ca. 20-25 kDa, og tilhører en familie av proteasehemmere (1). HE4 ble først påvist i epitelceller i human epididymis. Proteinet er uttrykt i epitel i luftveier og genitalier, inkludert ovarier. I epitelialt cancervev i ovarier er det høyere uttrykt. Hos pasienter med epitelial ovariecancer og hos pasienter med endometriecancer påvises ofte økt konsentrasjon av HE4 i plasma (1, 2). Som markør for epitelial ovariecancer har P-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn s-CA125 (3). Dette gjelder nok særlig hos premenopausale kvinner, hos postmenopausale er markørene tilnærmet likeverdige.

Kontroll av pasienter som er behandlet for epitelial ovariecancer. Vurdering av risiko for epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet, sammen med CA125, P. Markøren bør kun unntaksvis benyttes hos pasienter over 80 år, da forhøyede verdier pga. nedsatt nyrefunksjon ses relativt ofte hos pasienter i denne aldersgruppen.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøvematerialet er holdbart 3 dager i romtemperatur, 5 dager i kjøleskap og minst 3 måneder ved -20°C.

Kvinner, ikke -røykere

Kommentarer
Referansegrensene er basert på 97,5-persentilene i fordelingen av s-HE4 i en nordisk referansepopulasjon med ca. 1600 personer (5), og benyttes ved OUS-Radiumhospitalet. Andre laboratorier kan oppgi andre grenser, men forskjellene mellom de ulike metodene som brukes for å analysere HE4 er små, blant annet fordi antistoffene som benyttes stort sett er de samme.

Referansegrensene gjelder kun for ikke-røykere. Røykere har i gjennomsnitt 30 % høyere HE4 enn ikke-røykere, men noen røykere kan ha HE4-verdi høyere enn 100 pmol/L, hvilket vanskeliggjør tolkningen hos røykere. Hos friske kvinner er alder den faktoren som mest påvirker referansegrensen (5), sannsynligvis betinget i fallende GFR med økende alder.

Høye verdier

Høye verdier sees hos pasienter med epitelial ovariecancer, men også hos kvinner med andre tilstander. I en undersøkelse av 196 tilsynelatende friske kvinner ved to kliniske sentre i Spania og Tyskland hadde 98 % P-HE4 under 140 pmol/L (4). Ved de samme sentrene hadde 51 % av premenopausale kvinner med ovariecancer P-HE4 over 140 pmol/L, mens slike verdier ble sett hos 70 % av postmenopausale kvinner med ovariecancer. Verdier over 140 pmol/L ble også påvist hos 22 % av de som hadde endometriecancer, 13 % av de som hadde brystkreft, 15 % av de med gastrointestinalcancer, 48 % av de med lungekreft og hos 42 % av kvinner med blærekreft, foruten hos 37 % av kvinner med såkalt «ikke-gynekologisk sykdom» (4). Ved diagnostikk av epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet har kombinasjonen av P-CA125 og P-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn hver av testene alene (1). Informasjonen i de to analyseresultatene kan sammenfattes ved hjelp av den såkalte «Risk of Ovarian Malignancy Algorithm» (ROMA). Algoritmen beregner risiko for epitelial ovariecancer hos den enkelte pasient, basert på P-HE4, P-CA125 og pasientens menopausestatus (1). Beregningen er komplisert og beslutningsgrensen avhengiger av hvilke analysemetoder som benyttes til måling av P-HE4 og P-CA125.

Kontroll av pasienter med kjent ovariecancer

I en undersøkelse av 100 pasienter ble «positiv endring» av P-HE4 definert som mer enn 20 % økning fra den ene prøven til den neste (4). Det ble gjort minst 3 ulike målinger av P-HE4 hos hver pasient. Man påviste 50 episoder med forverring av sykdommen og 325 episoder uten sykdomsutvikling. I 29 av de 50 episodene med forverring av sykdommen var det også en «positiv endring» av P-HE4 (sensitivitet 58 %), mens det i 273 av de 325 episodene uten sykdomsutvikling heller ikke var noen «positiv endring» av P-HE4 (spesifisitet 84 %) (4).

Mulig feilkilde

P-HE4 stiger med fallende nyrefunksjon. For eksempel var median P-HE4 lik 77 pmol/L hos en gruppe kvinner der median GFR var 80 mL/min/1,73m², mot 206 pmol/L hos en annen gruppe med median GFR på 39 mL/min/1,73m², og 647 pmol/L hos en tredje gruppe kvinner der median GFR var 16 mL/min/1,73m² (6). Ingen av disse kvinnene hadde noen ovarie- eller lungesykdom, og median alder var omtrent den samme i de tre gruppene (6).

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.