Kalprotektin er et sinkbindende protein med antimikrobiell effekt. Kalprotektin i feces kommer fra aktiverte eller døde granulocytter fra slimhinneoverflaten i mage-tarm-kanalen. Konsentrasjonen av kalprotektin i feces øker ved inflammasjon i tarmen. Målt kalprotektinkonsentrasjon påvirkes av flere faktorer: kort passasjetid (diaré), inflammasjon proksimalt i tarmen og feces fra sentrale porsjoner som har vært lite i kontakt med tarmslimhinne gir lavere konsentrasjoner enn ved lang passasjetid, inflammasjon distalt i tarmen og måling av kalprotektin fra overfladiske porsjoner av feces. Feces er et heterogent prøvemateriale som normalt inneholder ufordøyde matrester, og høy biologisk variasjon må derfor påregnes for analysen.

Testen benyttes for å skille mellom organisk og funksjonell gastrointestinal sykdom med tanke på utvelgelse av pasienter til endoskopi, og som markør for sykdomsaktivitet og behandlingseffekt ved inflammatorisk tarmsykdom. Testen skal ikke brukes i diagnostikk eller oppfølging av kreft i tarm.

Pasientforberedelser:
Ingen.

Prøvemateriale

Feces på Avføringsglass med skje eller Calprorør (kalprotektin)

Prøvetaking:

• Unngå å få med hele korn eller andre elementer som har kommet hele gjennom fordøyelsen.
• Kontroller at prøvebeholder er skrudd igjen slik at det ikke oppstår lekkasje.
• Merk glasset med NAVN, FØDSELSNUMMER OG PRØVEDATO.

Bruk av Avføringsglass med skje:

• Tilsett glasset ca. 1 ss fecec.
• Prøven oppbevares i kjøleskap inntil den leveres til lege/laboratoriet

Bruk av Calprorør (kalprotektin):

Viktig at bruksanvisningen følges nøye - se punt bruksområde og brukerveiledning for Calprorør (kalprotektin).

Holdbarhet

Avføringsglass med skje : Prøven er holdbar i inntil 5 dager ved 2-8 grader.

For lengre oppbevaring må prøven fryses ved -20 grader (eller lavere).

Calprorør (kalprotektin) : Prøven er holdbar 4 døgn i romtemperatur eller 7 døgn i kjøleskap.

Voksne

Barn

Få studier. Ved verdier > 400-800 mg/kg er inflammasjon i tarm sannsynlig.­

Feilkilder

Forhøyede verdier kan også ses ved infeksiøse enteritter, ved antibiotikaindusert diaré, divertikulitt og kreft i tykk- og endetarm.