Fibrinogen

Mistanke om forbrukskoagulopati (DIC- disseminert intravaskulær koagulasjon) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk behandling.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Citratplasma. Citratrøret fylles til merket. Sentrifuger i romtemperatur ved 2000-2500 g i 15 min (1). Evt. i hurtigsentrifuge.

Holdbarhet

Holdbarhet i romtemperatur: 8 t i plasma og 8 t i fullblod (1-3). Plasma kan fryses og sendes på tørris.

Holdbarhet i -20⁰ C 18 mnd (4).

Kvinner og menn: 1,9 - 4,0 g/L (5).

Kommentarer til referanseområdene

Høyere konsentrasjoner kan sees ved østrogenbehandling og hos gravide.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus

Ø-hjelpsanalyse. Forventet svartid innen 2 timer.

Måleusikkerhet

Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av 3 par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Omdannelsen av fibrinogen til fibrin skjer i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden. Fibrinogen er et akuttfase-protein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.

Trådstrukturen er en viktig faktor for proteinets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f. eks ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (B-SR).

Lave verdier tyder på økt forbruk av fibrinogen, som ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi) og/eller nedsatt funksjon av fibrinogen (dysfibrinogenemi) gir lave verdier av fibrinogen.

Høye verdier
Kan sees ved inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase). Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrose kan forårsake meget høye konsentrasjoner.

Feilkilder

Lavmolekylært heparin og ufraksjonert heparin kan påvirke måling av fibrinogen. Fibrinogen metoden er sannsynligvis ikke følsom for heparin konsentrasjoner lavere enn 1,0 U/mL. Behandling med Dabigatran er rapport å kunne gi falskt lave verdier ved noen typer av fibrinogenmåling, men skal ikke påvirke målingen av fibrinogen med reagensene som brukes i OUS ved normale konsentrasjoner av Dabigatran. Fibrinogenmålingen påvirkes ikke ved bruk av FXa-hemmere (rivaroksaban, apiksaban, edoksaban).

Det tilsettes et overskudd av trombin til fortynnet plasma, tiden til klottdannelse måles. Denne tiden regnes om til fibrinogen konsentrasjon.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Referanseområde fibrinogen