Hemostatisk nødkirurgi

30.01.2023Versjon 1.0

Hensikten med hemostatisk nødkirurgi 

Se Traumefysiologi ved blødningssjokk.

 

Hos pasienter som er hemodynamisk stabile (-iserte) kan man utføre definitiv kirurgi. Hos pasienter som er hemodynamisk ustabile gjøres Damage-control kirurgi. Denne beslutning gjøres basert på pasientens fysiologi. God dialog med anestesilege underveis og hyppige arterielle blodgassanalyser er viktig.

 

Mål for damage control kirurgi:

  • Stanse blødning og resuscitere pasienten tilbake til normal fysiologi.
  • Kontaminasjonskontroll for å forhindre sepsis og multiorgansvikt.
  • Mål om < 60 minuttes operasjonstid for å unngå den dødelige triade med hypotermi, koagulapati og acidose.

Prinsipper for operativ kontroll av blødning og kontaminasjon 

  1. Begrenset operasjon
    • Blødningskontroll og hindre kontaminasjon
    • Kontroll av blødning fra hjerte, lunger og store kar
    • Konservativ håndtering av blødning fra solide organer (for eksempel pakking)
    • Reseksjon av store tarmskader uten anastomose
    • Alternativ lukning av incisjonene
  2. Resuscitering på Intensiv
    • Varming
    • Gjenopprette god sirkulasjon
    • Væsker
    • Blod
    • Inotropi
    • Reversere koagulopati
  3. Reoperasjon (etter 1-2 døgn)
    • Fjerne pakking
    • Definitiv kirurgi
  4. Reoperasjon ved thoraxskade:
    • Penetrerende thoraxskade + syst BT < 90 mmHg
    • Væske i pericard, påvist med ultralyd

Behandling 

Damage control prinsipper og prioriteringsrekkefølge:

1. Stoppe blødning

  • Kompresjon/pakking
  • Finger/tang
  • Proksimal/distal kontroll ved karskader
  • Hiluskontroll ved parenchymatøse organer

 

2. Hindre kontaminasjon fra f. eks. tarmskader.

  • Isolér skadet avsnitt av tarm med bendelbånd-ligatur eller stapler
  • Ikke bruk tid på å sy primær anastomose hos ustabile pasienter.
    • Tar tid som man ikke har
    • Sannsynligheten for anastomosesvikt er stor ved hemodynamisk ustabil pasient.
  • Unngå stomi under primæroperasjonen.
    • Tar tid
    • Risikoen for komplikasjoner er høy.

 

3. Lukking av insisjon

  • Endelig lukking kan gjøres hvis det ikke er behov for second look
  • Midlertidig lukking med VAC. Bruk det du er kjent med av metode:
    • Hjemmelaget
    • Ferdigproduserte VAC systemer som Abthera fra KCI.

 

Traumelaparatomi på hemodynamisk ustabile pasienter:

  • Vurder grad av hast basert på pasentens fysiologi opp mot tidsbruk på steril oppdekning og vask
  • Vurder tidpunkt for intubasjon, da dette påvirker sirkulasjon. Kan intubasjon utsettes til man er knivklar?

 

Traumelaparatomi:

  • Skalpell i hud fra xiphoid til symfyse.
  • Skalpell gjennom fascie, gjerne i epigastriet hos de som ikke tidligere er operert, med åpning inn i bukhulen
  • Mayosaks for åpning av fascien i hele hudsnittets lengde
  • Koagler og blod fjernes med hender og pussbekken - unngå sug, det går tett.
  • Samle tynntarm utenfor såret.
  • Sjekk at diafragma er inntakt (for mottrykk mot dukene)
  • Pakk i to parakoliske søyler med abdominalduker. Begynn på den siden du ser mest blødning
  • Sjekk at det ikke blør fra krøset, eller at det foreligger et sentralt retroperitoenalt hematom som vokser.
  • Vurder indikasjon for bekkenpakking dersom du ser et hematom som vokser. Pakking av bekken gjøres ekstraperitonealt.
  • Kontaminasjonskontroll: sjekk hele tarmtrakten systematisk fra øsofagus til rektum mtp perforasjon.
  • Diskuter sammen med anestesilege om pasienten er stabil nok til utpakking eller om pasienten skal lukkes med vakuum-dekning og deretter tas til intensiv for resucitering
  • Ved evt utpakking skal man først pakke ut den siden hvor man har minst mistanke om blødning.
  • Pasienter som er leverpakket bør ha CT angio når de er stabile nok til dette, mtp indikasjon for coiling.

 

 

Prioritering av blødningskilder:

  1. Store kar
  2. Parenchymatøse organser
  3. Tarmkrøs
  4. Retroperitoneale organer