Nevrofilament-lettkjede, SP

Nevrofilament-lettkjede (NfL/NF-L/NFL) er ett av de fire nevrofilamentproteinene som bygger opp nevroners cytoskjelett. NfL-konsentrasjonen kan måles både i blod og CSV, og nivåene er sterkt korrelert. Ved aksonal skade eller nevrodegenerasjon øker konsentrasjonen, først i spinalvæske og deretter i blod. Økningen har vist seg å være knyttet både til omfanget av aksonal skade og nevrodegenerasjon, og til prognose ved ulike sykdommer som rammer nervesystemet. NfL er mest undersøkt ved nevrodegenerasjon og nevroinflammasjon som rammer tykke myeliniserte aksoner, men NfL har også vist seg å øke ved perifere og sentrale nevro-inflammatoriske lidelser, nevrologiske infeksjoner og ved traumer og iskemi. Samlet sett er sp-NfL en sensitiv, men ikke sykdomsspesifikk markør for nevroaksonal skade og degenerasjon.

Vurdere nevroaksonal skade og nevrodegenerasjon.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking og prøvebehandling

Rørtype: polypropylen, anbefalt rørtype (Sarstedt 63.504.027, 5 mL)

Cerebrospinalvæske, minimum 0,5 mL.

Sentrifuger i 10 min. ved 2000 G og avpipetter før forsendelse.

Holdbarhet:

Usentrifugert: Kan ikke sendes usentrifugert

Sentrifugert og avpipettert:

Romtemperatur (20–25ºC): 10 dager

Kjøleskap (4–8 ºC): 10 dager

Forsendelse

Hvis prøvene ikke ankommer innen seks dager, fryses prøven og sendes på tørris.

Rekvisisjon

Laboratoriefag Ahus: rekvisisjoner for utskrift ("Nevromarkører").

Kommentarer

Det er ikke utviklet sikre referansegrenser for CSF, og de oppgitte referanseverdiene må kun ses på som veiledende og som støtte ved monitorering. Det er vesentlige metodeforskjeller. Nivåene over er framkommet ved analysering på Simoa. Referanse: labhåndbok ved Aarhus unversitetssykehus.

Tolkning av NfL-nivåer kan være utfordrende grunnet begrenset kunnskap om aldersspesifikke og sykdomsspesifikke referanseverdier og beslutningsgrenser. Det er utviklet et interaktivt verktøy ved Amsterdam UMC som kan benyttes som tolkningsstøtte: NfL interface for physicians

Økt NfL ses ved nevrodegenerative lidelser som ALS, MS, tilstander med parkinsonisme og ved nevrodegenerative demenstilstander. Det ses også økte nivåer ved akutte tilstander som hjerneslag og etter akutt skade på sentrale nevronale strukturer f.eks etter traumatisk hjerneskade, subarachnoidalblødning og ved generalisert anoksi.

Varsomhet må utvises ved tolkning av NfL, da den ikke er sykdomsspesifikk. Analyseresultatene bør kun brukes i kliniske sammenhenger hvor forskning har vist nytteverdi, og resultatene må tolkes i sammenheng med annen klinisk relevant informasjon. Generelt, og basert på dagens kunnskap om NfL, ser det ut til at høyere nivåer av NfL er knyttet til 1) større skadeomfang og 2) mer akutt skade.

Det måles alltid høyere konsentrasjon av NfL i spinalvæske enn i serum, men størrelsen på forskjellen er avhengig av grunnsykdommen, og derfor er det heller ikke utviklet noen generell formel for konvertering av NfL nivåer mellom CSV og serum.

Feilkilder
Alle immunometriske analyser kan i sjeldne tilfeller være utsatt for interferens pga. heterofile antistoffer eller autoantistoffer. I tillegg kan man ved ekstremt høye analyttkonsentrasjoner ikke utelukke hook-effekt (falskt lave resultater). Dersom laboratorieresultatet ikke stemmer overens med det kliniske bildet, bør disse mulighetene vurderes.