Epidemiologi

Rundt 65 millioner mennesker har epilepsi på verdensbasis 1. I Norge er det funnet at rundt 0,7 % (0,65-0,82 %) av befolkningen har aktiv epilepsi 23. Med aktiv epilepsi menes personer som har hatt epileptiske anfall de siste fem årene og/eller som fortsatt bruker antiepileptiske legemidler. Dette innebærer at det i Norge er rundt 36 000 mennesker med aktiv epilepsi, hvorav ca. 31 000 er voksne og ca. 5 000 er barn.

Fordi barnas umodne hjerne har en sterkere tendens til ”generalisering” enn voksne, er det blant barn en nokså jevn fordeling mellom fokale og generaliserte epilepsier. Hos voksne er det en klar overvekt av fokale epilepsier (70-80 % vs. 20-30 %).

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) står epilepsi for rundt 1 % av sykdomsbelastningen på jorden – målt ved ”disability-adjusted life years” - og er sammenlignbar med brystkreft blant kvinner og lungekreft blant menn4. Sykdomsbelastningen ved epilepsi er høyere enn for demenssykdommene, multippel sklerose og Parkinsons sykdom til sammen5.

Epilepsi kan debutere i alle aldre. Den årlige insidensen (dvs. andelen med nydiagnostisert epilepsi) er høyest i det første leveåret og etter fylte 65 år. Insidensen i vestlige land er funnet å være rundt 50/100 000/år6. Det betyr at det i Norge er rundt 2 500 nye tilfeller hvert år. I barneårene er insidensen noe høyere, og i den eldste delen av befolkningen øker insidensen jevnt etter 65 år. Den er funnet å være 85,9/100.000/år i aldersgruppen 65-69 år, mens den er mer enn 135/100.000/år blant dem over 80 år7.

Det er mange årsaker til epilepsi. Alle sykdommer, skader eller misdannelser som påvirker hjernebarken gir økt risiko for epilepsiutvikling. De senere år er det dessuten beskrevet en rekke genmutasjoner som gir opphav til epilepsi alene eller som forårsaker morfologiske forandringer i hjernen som kan gi epilepsi.

Årsakene varierer med alder for sykdomsdebut og hvor i verden man bor. I 60-70 % av tilfellene finner man ingen sikker årsak til anfallene8910.

Det er nylig fremmet forslag om følgende etiologiske kategorier:11

• Genetisk
• Strukturell
• Metabolsk
• Immunologisk
• Infeksjonsbetinget
• Ukjent

Den strukturelle gruppen omfatter bl.a. medfødte misdannelser i hjernen, infeksjoner i

hjernen, hodeskader, hippocampussklerose, hjernesvulster, degenerative hjernesykdommer og cerebrovaskulær sykdom.

Epilepsipopulasjonen er en svært heterogen pasientgruppe med høyst forskjellig sykdomsbelastning. Prognosen er først og fremst diktert av årsaken til anfallene. Rundt 70 % av personer med epilepsi blir etter hvert helt anfallsfrie, og av disse kan rundt halvparten slutte med medisiner1213. Dårligst utsikter til anfallsfrihet har de som har en påvist organisk sykdom, misdannelse eller skade av hjernen og/eller utviklingshemning.

Sammenliknet med den generelle befolkningen har personer med epilepsi en økt sykelighet og dødelighet. Ved siden av bl.a. anfallsrelaterte skader, psykososiale problemer og medisinbivirkninger, har pasientene 2-3 ganger økt risiko for tidlig død. Grunnen til den økte dødeligheten er først og fremst den underliggende årsaken til anfallene, men også anfallsrelaterte ulykker, status epilepticus, selvmord og plutselig uventet død (Sudden unexpected death in epilepsy, SUDEP). Særlig utsatte for SUDEP er personer i 20-40 års alder med en terapiresistent epilepsi og hyppige nattlige krampeanfall1415.