Metodebok

Vankomycin er nefrotoksisk og akutt nyresvikt er en alvorlig bivirkning. Selv om nyresvikten som oftest er reversibel er det viktig å forebygge den og oppdage en eventuell nyresvikt tidlig i forløpet. Nefrotoksisiteten øker dersom:

Behandlingstid ( > 3 uker)
Vancospeil viser høye bunnkonsentrasjoner
Behandling med minoglykosider, NSAIDS eller furosemid foregår på samme tid

Vancomycin bør så langt det lar seg gjøre administreres i CVK fremfor PVK. Dette grunnet risikoen for tromboflebitt.

Væskebehandling

Dehydrering øker faren for nyresvikt ved Vancomycinbehandling. Pasienter som får Vancomycin intravenøst skal derfor ha minimum 2500 ml væske pr døgn, dette inkluderer per os og medikament-væske. Pasienten skal informeres om dette.

For å få en oversikt over pasientens væskeinntak skal det skal føres drikkeliste de to første døgnene og deretter på indikasjon. Lege må ordinere væske intravenøst i kurven dersom pasienten ikke oppnår ønsket mengde pr. os.

samtidig bruk av andre legemidler

Lege må gjennomgå alle medikamenter pasienten bruker. Alle medikamenter som er potensielt nefrotoksiske og ikke absolutt nødvendig skal seponeres. Pasienter som får Vancomycin skal ikke samtidig ha NSAIDS.

Prøvetakning

Nyrestatus

Det skal tas nyrestatus (Kreatinin og GFR) på alle pasienter før oppstart av Vancomycin. Deretter minst 2 ganger i uken, henholdsvis mandag og torsdag.

Serumkonsentrasjonsbestemmelse

Den første prøven skal tas som 0-prøve før 3 dose. Deretter tas 0-prøve umiddelbart før morgen-dose mandag og torsdag.
Ved mistanke eller påvist akkumulering av det antimikrobielle midlet, bør analysen utføres daglig inntil situasjonen er normalisert.

Referansenivå:

0-prøve (bunnprøve): 15-20 mg/L

Hverdager etter kl 1530 + helg/helligdag:

Bruk papirrekvisisjon til SABHF – Seksjon for medisinsk biokjemi. Kryss av under ”Annet” og angi ”Vancomicin”. Husk å skrive på tlf nr til gruppeleder på aktuell post for prøvesvar. Prøven leveres deretter på Bærum sykehus.