Ultralydveiledede injeksjoner fot (ledd og sener)

Sist oppdatert: 07.07.2025
Utgiver: Revmatologisk forening
Versjon: 0.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Forord 

Første gang publisert: mai 2022

 

Forfattergruppen består av

  • Christian Høili (Østfold)
  • Even Lillejordet (Diakonhjemmet)
  • Ruth S. Thomsen (St. Olav)
  • Hilde B. Hammer (Diakonhjemmet)

 

For spørsmål, kontakt fagrådets representant Maria Boge Lauvsnes

Ultralydveiledet teknikk 

Tibiotalarledd 

  • Resessen er anteriort
  • Proben i tverrsnitt (eller i lengdesnitt medialt for a.tibialis anterior)
  • Injeksjon fra lateralt eller medialt (alternativt fra distalt)
  
     
   

Posteriore subtalarledd 

  • Væske primært i området for sinus tarsi, påvises med proben først i lengdesnitt langs laterale malleol og flyttes så posteriort
  • Proben holdes skrått ved injeksjonen
  • Injeksjon fra distalt eller proksimalt (fremstill væske og gå etter denne uten å skade sener, nerver eller blodårer)
 
   
 

Talonavikularledd 

  • Resessen er anteriort
  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon fra medial- eller lateralsiden
  • Fremstill væske og gå etter resess uten å skade sener, nerver eller blodårer
  

Peroneus seneskjeder 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon mot væskelommer, helst dype del av seneskjeden, for å redusere risiko for fettatrofi
  • Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan av overnevnte grunn

 

 
 

Tibialis anterior seneskjede 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon fra medial eller lateralside
  • Kortison injiseres i seneskjeden i underkant av senen for å redusere risiko for fettatrofi
  • Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan av overnevnte grunn

 

 
 

Tibialis posterior seneskjede 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon primært i dype del av seneskjeden (for å redusere risiko for fettatrofi), men viktig at en setter injeksjonen i en væskelomme for å være sikker på å være i seneskjeden
  • Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til  Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

 

 
 

Fleksor digitorum seneskjede 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon primært i dype del av seneskjeden (for å redusere risiko for fettatrofi), men viktig at en setter injeksjonen i en væskelomme for å være sikker på å være i seneskjeden
  • Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til  Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

 

 
 

Fleksor hallucis longus seneskjede 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon primært i dype del av seneskjeden (for å redusere risiko for fettatrofi), men viktig at en setter injeksjonen i en væskelomme for å være sikker på å være i seneskjeden
  • Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til  Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

 

 
 

Retrokalkaneale bursa 

  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon fra medial- eller lateralsiden
 
 

Kalkaneokuboid ledd 

  • Resessen er dorsolateralt
  • Proben i lengdesnitt (eller tverrsnitt)
  • Injeksjon mot synovitt/væske fra distalt (eller dorsalt)
 
 

Plantarfascie 

  • Proben i tverrsnitt for å finne området under plantarfascien, nær dens feste (beveg proben litt fram og tilbake)
  • Injeksjon fra medial-siden, kortison plasseres under fascien, nær dens feste
 
 

MTP1 

  • Resessen er dorsalt og proksimalt
  • Proben i tverrsnitt
  • Injeksjon fra medial- eller lateralsiden under strekkesenen
  •  
 
 

MTP2 

  • Resessen er dorsalt og proksimalt
  • Proben i tverrsnitt (eller litt skrått)
  • Injeksjon fra medial- eller lateralsiden under strekkesenen
 
 

Fleksorseneskjeder i tær 

  • Proben i tverrsnitt eller lengdesnitt
  • Injeksjon fra medial- eller lateralsiden i dype del av fleksorsenen (i seneskjeden) eller fra distalt hvis injeksjon i lengderetning
 
 
 



Intermatatarsal bursa 

  • Proben i lengdesnitt mellom metatarsbein
  • Injeksjon fra distale eller proksimale side
  • En steril tupfer mellom tærne kan gjøre distalt innstikk enklere

 

 
   
 

Pasientinformasjon 

Sykehusenes felles database for pasientinformasjon (Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten, FNSP) har pasientinformasjon utarbeidet av ulike sykehusavdelinger. Disse tekstene er tilgjengelig for alle sykehus, feks til bruk på avdelingenes nettsider. Pasientinformasjonen er utarbeidet uavhengig av forfattergruppene av prosedyrekapitlene. Det er allikevel et mål at det skal være samsvar mellom pasientinformasjon og denne prosedyren.

 

St.Olavs hospital har laget informasjonstekst om leddpunksjon. Innspill til pasientinformasjonen bes sendt direkte til avdelingen som har utarbeidet og har revisjonsansvar for pasientinformasjonen, til Elisabeth Stakkeland som er redaktør for FNSP, eller til Maria Boge Lauvsnes som er redaksjonsmedlem i FNSP