Sterilisering (2025)

• Anbefaler at graviditet utelukkes.
• Anbefaler at kvinnen informeres om fordeler og ulemper ved prosedyren og inngrepet, og at dette er en irreversibel metode. I tillegg informere om andre reversible prevensjonsmetoder til sterilisering, resultat og risiko for metodesvikt, og om mulige komplikasjoner. Informasjonen og innholdet dokumenteres i pasientens journal.
• Anbefaler at legen kontrollerer begjæringen og at denne er gyldig FØR inngrepet påbegynnes. Der vedtak fra steriliseringsnemnda er nødvendig, skal denne foreligge skriftlig.
• Anbefaler laparoskopisk prosedyre, om ikke kvinnen allerede skal laparatomeres av andre årsaker.
• Foreslår at kvinnen informeres om tubeligasjon, og at salpingektomi antas å redusere risikoen for ovarialcancer, der salpingektomi gir størst risikoreduksjon. I tillegg at steriliseringsmetode velges basert på et samlet risikobilde.
• Anbefaler ikke hysteroskopisk metode med implantat for sterilisering.

Sterilisering regnes som medisinske prosedyrer som tar sikte på å irreversibelt oppheve en persons forplantningsevne1. Hvis formålet ved inngrepet eller behandlingen ikke er å oppheve forplantningsevnen, regnes det ikke som sterilisering selv om reproduksjonsevnen går tapt.

Sterilisering reguleres av steriliseringsloven1. Hovedregelen er at alle som bor i Norge og som har fylt 25 år, kan bli sterilisert etter eget ønske2. Den som ønsker å bli sterilisert, må fylle ut skjemaet for begjæring om sterilisering (IS-1134)3. I dette skjemaet bekrefter pasienten at informasjon om inngrepet er gitt av lege, og legen bekrefter at informasjonen er gitt. 

Spesielle forhold:

• Personer 18−25 år, eller som har en alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller som er psykisk svekket, må søke steriliseringsnemnda. For å innvilge søknaden må bestemte vilkår i steriliseringsloven være oppfylt.

• Personer <18 år, eller som har alvorlig sinnslidelse, alvorlig psykisk utviklingshemming eller er alvorlig psykisk svekket, er det også krav om samtykke fra verge[1]. Dersom personen varig har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse hun/han ikke evner å ta standpunkt til inngrepet, kan vergen fremme en begjæring. Men hvis vedkommende viser tydelig motstand til inngrepet, så kan allikevel steriliseringen ikke gjennomføres. Hvis vedkommende ikke har verge, kan det oppnevnes verge for den aktuelle medisinske situasjonen.
• Tvangssterilisering er ikke lovlig i Norge, og det er heller ikke hjemmel i steriliseringsloven til å utføre tvangssterilisering. Hvis det foreligger en medisinsk tilstand som kan føre til vesentlig helseskade hos kvinnen, utover rent steriliseringsønske, og at kvinnen ikke er samtykkekompetent eller motsetter seg inngrepet, vil hjemmelen for å sterilisere kvinnen med tvang, være pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A4. Her må ansvarlig lege foreta en konkret vurdering om fravær av sterilisering kan påføre vedkommende en vesentlig helseskade.

• Personer <25 år, eller som har alvorlig sinnslidelse, alvorlig psykisk utviklingshemming eller er alvorlig psykisk svekket, og som ønsker primært en hysterektomi, vil miste sin forplantningsevne. Det må derfor vurderes om det i tillegg må sendes søknad til steriliseringsnemnda ved ønske om hysterektomi. Hvis ønske om hysterektomi har en klar medisinsk årsak, f.eks. kreft eller anemiserende blødning, er ikke steriliseringsloven aktuell, men hvis det er kun et ønske om f.eks. «prevensjon» eller «lei av menstruasjoner», så kan det være aktuelt å sende en søknad til steriliseringsnemnda. Det er krevende å lage klare anbefalinger på dette, og det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Søknaden til steriliseringsnemnda sendes av legen som kjenner pasienten best, for eksempel fastlegen. Sammen med søknaden må det foreligge undertegnet steriliseringsbegjæring, og annen nødvendig dokumentasjon for å opplyse søknaden. Alt sendes til steriliseringsnemnda, hos Statsforvalteren i det fylket søkeren om sterilisering er bosatt.

Det er utarbeidet egen sjekkliste av Helsedirektoratet som legen kan bruke før oversendelsen3.

• Henvisningen, sammen med steriliseringsbegjæringen, sendes til det sykehuset eller klinikken som vedkommende ønsker skal utføre inngrepet. Hvis ei kvinne ønsker sterilisering samtidig med et keisersnitt, beskrives dette i henvisningen og begjæringen sendes til sykehuset.
• Preoperativ informasjon om inngrepets art, risiko, medisinske virkninger og alternative måter å forebygge svangerskap på er lovpålagt12. Legen som utfører steriliseringen, skal forsikre seg om at slik informasjon er gitt, og bekrefter dette med signatur på steriliseringsbegjæringen.
• Inngrepet må betraktes som irreversibelt. Hvis kvinnen angrer, er assistert befruktning den mest aktuelle metode for å oppnå graviditet.
• Beslutning om sterilisering anbefales å være vel overveid. Det er ugunstig å ta den knyttet til omstendigheter som svangerskapsavbrudd, samlivskrise eller akutt keisersnitt.
• Ved komplikasjoner kan laparoskopi måtte konverteres til laparotomi.
• Alle bør få Helsedirektoratets informasjon om sterilisering.

Nyttige informasjonssider:

• Sjekkliste, skjema og informasjon kan lastes ned fra nettsidene til helsenorge.no: www.helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/sterilisering

• Helsedirektoratet har egen informasjonsbrosjyre: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/informasjon-om-sterilisering/Informasjon%20om%20sterilisering%20-%20brosjyre.pdf/_/attachment/inline/06f1ee47-c41f-4fd0-aa02-6c7415c36417:f417e133fbc5a93ff31e6916e7118730fd92b896/Informasjon%20om%20sterilisering%20-%20brosjyre.pdf

• Indikasjonen for sterilisering er ønsket om permanent å fjerne muligheten for å bli gravid - prevensjonsmetode.
• Der er ingen særskilte kontraindikasjoner ut over det som generelt gjelder for kirurgiske inngrep i abdomen.
• Det anbefales å kontrollere med svangerskapstest at kvinnen ikke er gravid rett før inngrepet5.

Valg av tilgang og metode vurderes etter en individuell vurdering, etter at vedkommendes helsetilstand og ønsker er gjennomgått. Sterilisering kan utføres ved destruksjon eller fjerning av hele eller deler av egglederne, eller okklusjon-ligatur/klips. Prosedyren kan bli utført når som helst i løpet av menstruasjonssyklusen eller under et keisersnitt. Hvis ønskelig, kan det også utføres etter en vaginal fødsel6. 

Anestesi: Regional eller generell anestesi.

Laparoskopi:

• Bilateral salpingektomi: Denne metoden har siste årene blitt mest vanlig grunnet funn av risikoreduksjon for senere ovarial kreft, uten å øke kirurgiske komplikasjoner. Salpingektomi gir størst risikoreduksjon78910111213141516. Hele egglederen må fjernes ved å frigjøre alle festepunktene. Hvis man ikke får fjernet hele fimbrieapparatet, så anbefales det å diatermere restene. Egglederen settes av ved proksimal isthmus umiddelbart ved siden av uterus cornua6. Salpingektomi kan gi fordel av å forhindre utvikling av sactosalpinx.
• Bilateral tubeokklusjon: Ved okkludering av egglederne skal man bruke midt-istmisk tubesegment. Okklusjon mer proksimalt øker risiko for fistulering og okklusjon mer distalt er assosiert med høyere metodesvikt17.
• Bilateral tubedestruksjon: Ved destruksjon av egglederne skal man også bruke midt-istmisk tubesegment og diatermere på 3 eller med sammenhengende steder langs egglederen som resulterer i at minst 3 cm av egglederen er destruert, og med god avstand til cornua8.

Laparotomi:

Sterilisering kan utføres samtidig med andre inngrep som krever laparotomi, f.eks keisersnitt. Det anbefales at fordeler og ulemper ved salpingektomi diskuteres med kvinnen, ved ønske om sterilisering i forbindelse med keisersnitt18. Steriliseringen utføres umiddelbart etter lukking av uterotomien og før lukking av buken.

Mini-laparotomi kan utføres hos pasienter med kontraindikasjon for laparoskopi, eller hvis det er begrenset laparoskopisk tilgang. Mini-laparotomi utføres med 2-3 cm laparotomi. Ved sterilisering bør snittet settes nær fundus, som oftest suprapubisk. Hvis det er ønskelig å gjennomføre en sterilisering rett etter en vaginal fødsel, vil snittet ligge høyere - infraumbilikalt. Reseksjon av et parti av tuben har vært vanlig i Norge (Modifisert Pomeroys teknikk)1920.

Hysteroskopi:

Sterilisering kan utføres hysteroskopisk, men implantater er ikke lenger tilgjengelig i Norge da innsetting av substanser i uterinkaviteten eller egglederne er omdiskutert21222324. Denne metoden anbefales ikke.

Metodesvikt i løpet av første år rapporteres til under < 5/1000 prosedyrer. En kumulativ 10 års risiko for graviditet 18,5/1000 prosedyrer er imidlertid rapportert. Risikoen for metodesvikt er høyest hos unge kvinner252627.

Ved graviditet etter sterilisering er det økt risiko for ektopisk graviditet2829.

Større komplikasjoner er sjeldne med alle metodene29. Mindre alvorlige komplikasjoner er imidlertid signifikant sjeldnere og operasjonstiden kortere ved laparoskopi.

Sterilisering påvirker ikke hormonproduksjonen og øker ikke hyppigheten av menstruasjonsforstyrrelser, dysmenore eller PMS3031.

Kvinner som gjennomgår sterilisering betaler forhøyet egenandel, 6.079,− kroner (september 2024), og takstkoden er B23d3233.

Det er unntak for egenandel ved én eller flere følgende punkter:

• hvis steriliseringsinngrepet utføres mens kvinnen er innlagt i sykehus for annen behandling eller årsak, for eksempel i forbindelse med keisersnitt

• kvinner som får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnda

• medisinsk indikasjon (vurderes og innvilges av behandlende avdeling/sykehus):
  • medisinske årsaker til at kvinnen ikke bør bli gravid, f. eks ved fare for liv og helse
  • kvinner som har opplevd uakseptable/intolerable bivirkninger av ulike prevensjonsmidler

Ved medisinsk indikasjon brukes takstkode, B23i, som gir en egenandel på 75,- kroner Det er ikke anledning til å bruke takst for bandasje og bedøvelsesmiddel33. Pasienten har rett til skyssgodtgjørelse etter vanlige regler.

• Z30.2 Sterilisering.