Sterilisering

Vi anbefaler

• Kvinnen informeres om inngrepets art, at dette er irreversibelt, reversible alternativer til sterilisering, sannsynlig resultat/risiko for metodesvikt og de vanligste komplikasjonene. Dette dokumenteres i journal.
• Utførende lege kontrollerer at der foreligger gyldig begjæring før inngrepet startes (om nødvendig vedtak fra steriliseringsnemnda).
• Aktuell graviditet utelukkes.
• Sterilisering gjøres laparoskopisk, om ikke kvinnen skal laparotomeres av annen årsak.

Vi foreslår

• Kvinnen informeres om at tubeligasjon og salpingektomi reduserer risiko for ovarialcancer, at salpingektomi gir størst risikoreduksjon, og at steriliseringsmetode velges basert på et samlet risikobilde.

Som sterilisering regnes medisinske prosedyrer som tar sikte på å irreversibelt fjerne reproduksjonsevnen1. Hvis formålet er et annet, regnes det ikke som sterilisering selv om reproduksjonsevnen går tapt.

Begjæring om sterilisering fremsettes av den som ønsker å bli sterilisert på skjema IS-11342. Samtykke er lovregulert13.

• Er kvinnen under 25 år eller psykisk utviklingshemmet eller sinnslidende må begjæringen behandles i steriliseringsnemnden i fylket. Er kvinnen under 18 år eller psykisk utviklingshemmet eller sinnslidende kreves også samtykke fra verge.
• Dersom kvinnen varig har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse hun ikke evner å ta standpunkt til inngrepet, kan vergen fremme begjæring uten kvinnens samtykke. Hvis kvinnen ikke har verge, kan det oppnevnes hjelpeverge for den aktuelle situasjonen.
• Dersom kvinnen ikke er samtykkekompetent og motsetter seg inngrepet, må behandlende lege også fatte vedtak om helsehjelp uten eget samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven kap 4a3. Ved behov for veiledning om regelverket eller fremgangsmåten i saksbehandlingen kan Fylkesmannen kontaktes.

• Preoperativ informasjon om inngrepets art, risiko, medisinske virkninger og alternative måter å forebygge svangerskap på er lovpålagt13. Legen som utfører steriliseringen skal forsikre seg om at slik informasjon er gitt.
• Inngrepet må betraktes som endelig. Hvis kvinnen angrer, er assistert befruktning den mest aktuelle metode for å oppnå graviditet. Barneønske i et nytt forhold er vanligste grunn til at kvinnen angrer steriliseringen.
• Beslutning om sterilisering bør være vel overveid. Det er ugunstig å ta den knyttet til omstendigheter som svangerskapsavbrudd, samlivskrise eller akutt keisersnitt.
• Ved komplikasjoner kan laparoskopi måtte konverteres til laparotomi. Kvinnen bør få Helsedirektoratets informasjon om sterilisering. Sjekkliste, skjema og informasjon kan lastes ned fra nettsidene til Helsedirektoratet245.

• Indikasjonen for sterilisering er ønske om permanent tap av reproduksjonsevne.
• Der er ingen særskilte kontraindikasjoner ut over det som generelt gjelder for kirurgiske inngrep i abdomen.
• Aktuell graviditet bør utelukkes6.

Valg av tilgang/fremgangsmåte beror på situasjon og individuell vurdering. Sterilisering kan utføres ved ligatur/clips, destruksjon eller fjerning av hele eller deler av egglederene7. Dette kan gjøres ved laparotomi, mini-laparotomi eller laparoskopi8.

• Anestesi: Regional eller generell anestesi.
• Laparotomi: Sterilisering samtidig med annet inngrep som krever laparotomi, f.eks sectio. Minilaparotomi kan brukes postpartum eller ved kontraindikasjoner mot laparoskopi. Reseksjon av et parti av tuben har vært vanlig i Norge (Modifisert Pomeroys teknikk).
• Laparoskopi: Bipolar diatermi av den isthmiske delen av tuben har vært vanlig i Norge. Man bør diatermere minst 3 cm av tuben med god avstand til cornua9. Deling av tuben etter diatermi kan øke risiko for fisteldannelse10.
• Eksisjon av egglederene (salpingektomi) og tubeligasjon reduserer risikoen for ovarialcancer. Salpingektomi gir størst risikoreduksjon1011121314151617.
• Sterilisering kan utføres hysteroskopisk18. Prevensjon må da brukes i tre måneder og tubeokklusjon/plassering verifiseres. Implantater er imidlertid ikke lenger i salg19. Innsetting av substanser i uterinkaviteten eller tubene er omdiskutert, ikke etablert som steriliseringsmetode i Norge og kan ikke anbefales20.

• Metodesvikt i løpet av første år rapporteres til under < 5/1000 prosedyrer8. En kumulativ 10 års risiko for graviditet 18,5/1000 prosedyrer er imidlertid rapportert. Risikoen for metodesvikt er høyest hos unge kvinner21.
• Ved graviditet etter sterilisering er det økt risiko for ektopisk graviditet22.
• Større komplikasjoner er sjeldne med alle metodene7. Mindre alvorlige komplikasjoner er imidlertid signifikant sjeldnere og operasjonstiden kortere ved laparoskopi7. Mindre komplikasjoner og metodesvikt kan være noen vanligere med ring enn med klips. Diatermi kan gi mindre postoperative smerte enn Pomeroys metode eller okklusjon med ring8.
• Sterilisering påvirker ikke hormonproduksjonen og øker ikke hyppigheten av menstruasjonsforstyrrelser, dysmenore eller PMS232425.

Kvinnen må betale forhøyet egenandel kr 6079 (29.05.20) ved sterilisering.

Det er unntak for egenandel hvis en eller flere av følgende er oppfylt:

• Inngrepet blir utført mens kvinnen er innlagt i sykehus for annen behandling eller årsak (for eksempel i forbindelse med fødsel).
• Inngrepet gjøres på medisinsk indikasjon (kvinner som av medisinske årsaker ikke bør bli gravide pga fare for liv og helse).
• Kvinnen tolererer ikke annen prevensjon.
• Kvinnen får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnd.

Se ref. nr. 4.

• Z30.3 Sterilisering.